Helse, miljø og sikkerhet (HMS) for innsatspersonell

Alle virksomheter som omfattes av internkontrollforskriften1 skal iht. § 5, pkt. 6 kartlegge farer og problemer, og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. (Gen. beskrivelse av risikovurdering: FOR-2011-12-06-1355 § 7.1-7.32). Arbeidsgiver skal dessuten, iht. forskrift om utførelse av arbeid3, gjøre risikovurdering av helsefare ved bruk og håndtering av kjemikalier (§ 3-1), ved arbeid der det utvikles varme (§ 5-1) og ved arbeid som kan gi forplantningsskade (§ 7-1). Dersom en arbeidsaktivitet kan medføre eksponering for biologiske faktorer, skal arbeidsgiver kartlegge smitterisiko og vurdere helsefare (§ 6-1). Arbeidsgiver skal også sørge for at arbeidstakerne får utlevert og blir pålagt å bruke hensiktsmessig arbeidstøy og personlig verneutstyr, jfr. § 6-7. Ved CBRNE-hendelser vil slikt personlig beskyttelsesutstyr sikre at innsatspersonell utsettes for så lave konsentrasjoner av helseskadelige stoffer som mulig. [1D]

Eksponering for radioaktivitet og kjemikalier er forbundet med økt risiko for fosterutviklingen4. Mange biologiske faktorer i smitterisikogruppe 2, 3 og 4 kan også påvirke ufødte barn dersom mor smittes under graviditeten. Gravide skal derfor ikke utføre arbeid der de under innsats kan eksponeres for helseskadelige konsentrasjoner av CBRNE-agens. For arbeid ved infeksjonsmedisinske sengeposter og laboratorier i sykehus følges egne rutiner tilpasset gravide. [1D]

Ved CBRNE-hendelser skal helsepersonell vise varsomhet mht. egen sikkerhet på skadestedet. Tett informasjonsutveksling og koordinering med innsatsleder (politiet) er påkrevet. Sekundære hendelser kan forekomme ved terror. Helsepersonell skal gjøre seg kjent med Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold (PLIVO)5.

Følgende prinsipper skal alltid følges

• Ved mistanke om sikkerhetsrisiko skal skadestedet klareres før helsepersonell trer inn. Slik klarering gjøres av politiet ved villet handling eller pågående livstruende vold (PLIVO) og av brann- og redningsvesenet ved brann- og redningsrelatert risiko (f.eks. eksplosjoner, lekkasje, rasfare).
• Ved mistanke om tilsiktede eksplosjoner (terror) skal man være oppmerksom på spredning av flere ladninger i tid og rom og på udetonerte ladninger. Antatte gjerningspersoner som mistenkes å ha sprengladninger på kroppen skal håndteres av politiet.
• I områder med mye støv etter eksplosjon bør det benyttes åndedrettsvern («munnbind», type FFP3 eller annet) som beskytter mot asbest og andre helseskadelige partikler og støv, selv om det ikke foreligger mistanke om CBRN-agens.
• Mistenkelige pakker, brev eller gjenstander skal IKKE berøres, IKKE åpnes og IKKE flyttes. Kontakt politiet umiddelbart ved slike funn.
• Brann- og eksplosjonsfare skal alltid vurderes der brannfarlige gasser eller væsker er innblandet. Visse kjemiske stoffer danner giftige gasser når de varmes opp eller reagerer med vann/hverandre. Deres evne til å spre seg varierer bl.a. med aggregattilstand (fast/flytende/gassform) og masse; gass spres med vind og væske følger terrenget. Ved nedbør kan faste stoffer løses i vann og spres med terrenget. Ved væskelekkasje er minste sikkerhetsavstand til væskekanten 50 m (gjelder lite utslipp av brannfarlig gass (klasse 2) mot vindretningen), ved store utslipp av giftige gasser (klasse 2) er minste sikkerhetsavstand 10 km (se «Håndbok for nødetatene - farlige stoffer CBRNE» 6 [1D].
• Ved mistanke om tilsiktet skade skal det også utvises forsiktighet ved funn av oljeaktige flekker, uvanlige lukter eller uvanlige symptomer (f.eks. øye/nese/hudirritasjon).4657[1D]