Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Fibrinogen, P

Dette emnet er hentet fra Medisinsk biokjemi (Nasjonal)
22.04.2024Versjon 1.2

Bakgrunn 

Fibrinogen er et protein som produseres i levercellene. Det består av tre par polypeptidkjeder som er satt sammen til et langstrakt molekyl. Fibrinogen omdannes til fibrin i koagulasjonskaskaden i flere trinn. Fibrinogen blir av trombin omdannet til løselig fibrin (fibrinmonomer), som i sin tur blir omdannet til et nettverk av uløselig fibrin (fibrinkoagel), det siste trinnet i koagulasjonskaskaden.

Fibrinogen er et akuttfaseprotein. Konsentrasjonen øker innen 24 timer og er maksimal 3-4 døgn etter at inflammasjonen begynte. I ukompliserte tilfeller bruker normalisering av fibrinogen å finne sted etter 3-4 uker.

Trådstrukturen er en viktig faktor for fibrinogenets tendens til å aggregere partikler. I de store blodkarene ligger de røde blodcellene av og til side ved side som pengeruller. Dette skjer oftest dersom det er spesielt høyt nivå av fibrinogen, f.eks. ved betennelsestilstander. Senkningsreaksjonen er en vanlig undersøkelse som innebærer måling av hvor fort erytrocyttene synker nedover i plasma. Ved mye pengerulledannelse synker erytrocyttene betydelig raskere og gir en høy senkningsreaksjon (se Senkningsreaksjon, B).

Indikasjoner 

Mistanke om forbrukskoagulopati (disseminert intravaskulær koagulasjon, DIC) og andre tilstander med økt forbruk eller nedbrytning av fibrinogen. Blødningstilstander uten kjent årsak. Kontroll av fibrinolytisk (trombolytisk) behandling.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Ingen.

 

Prøvetaking

Sitratplasma. Usentrifugert blod i sitratrør og sitratplasma er holdbart i 72 timer i romtemperatur (1). Plasma kan fryses og sendes på tørris. Holdbarhet opptil 7 uker ved -20 °C (2).

Veiledende referanseområder 

Kvinner og menn: 1,9–4,1 g/L (2).

 

Metode

Clauss metode. Fibrinogen (Roche) analyseres på Cobas t711 Nordbyhagen og Cobas t511 Kongsvinger.

 

Kommentarer
Høyere konsentrasjoner kan sees ved østrogenbehandling og hos gravide.

Tolkning 

Lave verdier (ev. normal verdi ved pågående inflammasjon/akuttfase): Økt forbruk av fibrinogen, som f.eks. ved forbrukskoagulopati (DIC). Arvelig fibrinogenmangel (afibrinogenemi, hypofibrinogenemi). Ved dysfibrinogenemi (redusert funksjon av fibrinogen) vil fibrinogen (Clauss metode) som oftest være redusert.

 

Høye verdier: Inflammasjoner av ulike etiologier (akuttfase) og graviditet. Kroniske infeksjoner, kollagene lidelser og nefrotisk syndrom kan forårsake meget høye konsentrasjoner.

 

Feilkilder

Direkte trombinhemmere som dabigatran kan gi falsk lave verdier. Analyseresultatet påvirkes ikke av ufraksjonert heparin opp til en konsentrasjon av 1000 U/L eller lavmolekylært heparin (LMWH) opp til en konsentrasjon av 1500 U/L. Fibrinogenmålingen påvirkes ikke ved bruk av faktor Xa-hemmere (rivaroksaban, apixaban, edoxaban).

Analytisk og biologisk variasjon 

Referanser 

  1. Eget holdbarhetsforsøk.
  2. Pakningsvedlegg Roche.