Ved rekvirering av Diagnostikk/ kontroll av cøliaki utføres følgende analyser som besvares hver for seg, men må tolkes i sammenheng:

• Transglutaminase (tTG) IgA
• Deamidert gliadinpeptid IgG
• IgA (total)

Konfirmasjonstest hos barn: Laboratoriet videresender prøver på barn (< 18 år) med Vevstransglutaminase (tTG) IgA ≥ 10x øvre referansegrense til Ullevål for IgA Anti-Endomysiumantistoff (IgA EMA) analyse.

• 0,5 mL Serumrør med gel
• Sentrifugeres innen 2 timer.
• Holdbarhet 7 døgn.

Vevstransglutaminase (tTG) IgA og Deamidert gliadinpeptid IgG:

IgA: Se IgG/IgA/IgM, P

Transglutaminase (tTG) IgA påviser antistoff av IgA-klasse mot vevstransglutaminase og er meget spesifikk (90-100 %) for cøliaki. Sensitiviteten er også høy (78-100 %) ved ubehandlet cøliaki, lavest for barn under 2-3 år. 2-3 % av personer med cøliaki har total IgA-mangel og vil ikke danne antistoff av IgA-klasse mot vevstransglutaminase. Vevstransglutaminase er hovedantigenet som antistoff mot endomysium er rettet mot. Transglutaminase (tTG) IgA erstatter derfor anti-endomysium-testen i de aller fleste tilfeller.

Deamidert gliadinpeptid IgG påviser antistoff av IgG-klasse mot deamidert gliadinpeptid. Hos de yngste barna (under 2-3 år) skal Deamidert gliadinpeptid IgG ha en høyere sensitivitet enn Transglutaminase (tTG) IgA. Betydningen av positiv Deamidert gliadinpeptid IgG alene hos personer med normal total IgA er usikker. Dette gjelder særlig for lave verdier. For personer med IgA-mangel vil isolert forhøyet Deamidert gliadinpeptid IgG øke sannsynligheten for cøliaki. Behandling med intravenøst immunglobulin (IVIG) kan i sjeldne tilfeller føre til falskt positivt resultat for deamidert gliadinpeptid IgG.

Analysenes sensitivitet for dermatitis herpetiformis skal være noe lavere enn for cøliaki.

Transglutaminase (tTG) IgA er godt egnet til å følge effekten av diettbehandling. Bruk av Deamidert gliadinpeptid IgG resultat for dette formål er mer usikker.

Ved behandling med glutenfri diett kan Transglutaminase (tTG) IgA og Deamidert gliadinpeptid IgG bli negative. Det er derfor viktig at diettbehandling ikke iverksettes før diagnosen er stilt.

Hvis både Transglutaminase (tTG) IgA og Deamidert gliadinpeptid IgG er negative hos en person som ikke står på glutenfri diett, er sannsynligheten for cøliaki eller dermatitis herpetiformis svært lav. Dersom prøvene er negative, men klinisk mistanke om cøliaki eller dermatitis herpetiformis er sterk, kan typing for HLA-DQ2 og HLA-DQ8 være til hjelp. Hos pasienter som er HLA-DQ2 og HLA-DQ8 negative, kan cøliaki og dermatitis herpetiformis utelukkes med >99 % sannsynlighet. Positiv HLA-DQ2 eller HLA-DQ8 er til liten hjelp i diagnostikken, da disse HLA-typene er svært vanlige i befolkningen.

Ved sterk klinisk mistanke om cøliaki bør pasientene henvises til tynntarmsbiopsi uavhengig av serologisk resultat.

Hos voksne kreves tynntarmsbiopsi for å stille diagnosen cøliaki (ref. 1)

Hos barn stilles diagnosen ut fra ESPGHAN-anbefalinger (ref. 2 og 3). Disse sier bl.a.:

• Barn med positive tester bør henvises til barnegastroenterolog.
• Barn med Transglutaminase (tTG) IgA ≥ 10x øvre referansegrense kan slippe tynntarmsbiopsi, forutsatt positiv test for IgA endomysiumantistoff i en prøve nr. 2.
• Hos barn med Transglutaminase (tTG) IgA < 10x øvre referansegrense eller kun positiv IgG-basert test, kreves tynntarmsbiopsi.
  
  

Konfirmasjonstest hos barn: Laboratoriet videresender prøver på barn (< 18 år) med Vevstransglutaminase (tTG) IgA ≥ 10x øvre referansegrense til Ullevål for IgA Anti-Endomysiumantistoff (IgA EMA) analyse.

Transglutaminase (tTG) IgA og Deamidert gliadinpeptid IgG: Fluorescens enzym-immunoassay (FEIA), Modifisert ELISA, på Phadia 250.

IgA: Se IgG/IgA/IgM, P