Analyser

Prokalsitonin (PCT) er et prohormon for kalsitonin, men brukes som en infeksjons- og sepsis-markør. Hos friske produseres modent kalsitonin hovedsakelig i nevroendokrine celler i skjoldbruskkjertelen, hvor PCT lagres og distribueres i sekretoriske granula. PCT og andre spaltingsprodukter fra produksjon av kalsitonin finnes normalt i plasma i svært lave konsentrasjoner. Ved en systemisk infeksjon kan det induseres produksjon av PCT i annet parenchymatøst vev og ulike celletyper i hele kroppen, hvor normal enzymatisk spalting til kalsitonin ikke skjer, og PCT skilles direkte ut i sirkulasjonen. Stigning av PCT kan i mange tilfeller påvises allerede 6 timer etter sykdomsdebut. PCT stiger i mindre grad ved mindre alvorlige, lokaliserte bakterielle infeksjoner og virale infeksjoner, men betydelige økninger av PCT kan også ses ved virale infeksjoner.

Indikasjoner

De best dokumenterte indikasjonene er som verktøy for å styre seponering av antibiotika for voksne intensivpasienter og for voksne pasienter med samfunnserveret pneumoni på sengepost. Styring av oppstart av antibiotika ved hjelp av PCT er mer kontroversielt, en studie har vist økt mortalitet ved PCT-styring for pasienter innlagt med KOLS-forverring på intensivavdeling.
PCT bør ikke bestilles for pasienter der det ikke er mistanke om infeksjon, dette kan medføre økt sykelighet og antibiotikabruk (vist for intensivpasienter).
Når PCT brukes diagnostisk til å skille mellom infeksjon og annen inflammasjon bør man ha mistanke om en bestemt infeksjon med etablert beslutninsgrense for PCT. PCT øker ikke nødvendigvis ved alle lokale infeksjoner slik at en negativ PCT ikke er egnet til generelt å utelukke infeksjon.
Nytteverdien av PCT postoperativt er tvilsom, se beskrivelse under tolkning.
PCT er en dyr analyse og bør kun benyttes der den har en dokumentert nytteverdi i forhold til CRP.

Prøvetakingsrutiner

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
Serumrør med gel.

Prøvebehandling

Sentrifugeres innen 2 timer.

Holdbarhet

Prøven er holdbar i 7 døgn i kjøleskap, men pga. begrenset lagringskapasitet kan laboratoriet kun garantere lagring i 4 døgn.

Veiledende referanseområder

Kvinner og menn

< 0,1 µg/L
< 0,5 µg/L*

* beslutningsgrense som sepsismarkør

Kildehenvisning

Urdal, P., Brun, A. og Åsberg, A, Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi 2009.

Varsling

Ved verdier > 10,0 µg/L vil rekvirenten bli forsøkt varslet pr. telefon.

Kommentarer
Se Tolkning for vurdering av verdier. Høyere verdi hos nyfødte de første dagene/ukene .

Analytisk og biologisk variasjon

Tall for analytisk variasjon: Se egen tabell

Tolkning

Pasientens kliniske tilstand må alltid vurderes sammen med PCT-resultatet.

Kun høye verdier har klinisk interesse. Tolkning av svaret vil avhenge av tilstanden man mistenker. Det benyttes noe forskjellige beslutningsgrenser ved ulike tilstander.

For seponering av antibiotika for voksne pasienter i intensivavdelinger er det i studier brukt noe forskjellige grenser. I den største studien ble det tilrådet seponering av antibiotika ved reduksjon på 80 % fra toppverdi eller reduksjon til < 0,5µg/L.

I randomiserte kontrollerte studier der man har sett på diagnostikk og oppfølging av bakteriell luftveisinfeksjon utenfor intensivavdelinger blir antibiotika vanligvis tilrådet ved verdi >0,25 µg/L og sterkt anbefalt ved >0,5 µg/L. Ved verdi < 0,25 µg/L blir antibiotika frarådet og ved verdi < 0,1 µg/L sterk frarådet.

Det anbefales at man gjør seg kjent med oppdatert spesiallitteratur for den aktuelle pasientpopulasjonen. Husk alltid å vurdere svaret sammen med andre undersøkelser og å revurdere ved endring i sykdomsforløp. Gjentatte målinger, hvor man følger utviklingen av PCT-nivået, kan gi bedre informasjon enn enkeltstående prøver.

PCT kan også øke postoperativt, de første dagene etter fødsel, etter større traumer og ved en rekke maligne sykdommer. Normal PCT kan sees tidlig i et sykdomsforløp, ved infeksjon utløst av koagulasenegative stafylokokker og subakutt endokarditt. PCT øker ikke nødvendigvis ved alle typer bakterielle infeksjoner.

Størrelse på PCT-økningen postoperativt vil variere med type inngrep og mellom pasienter. Det er derfor ikke generelt anbefalt å bruke PCT til postoperativ oppfølging. Dersom man likevel bruker PCT, bør man måle på mer enn én prøve slik at man kan se utviklingen (f. eks. etterbestille på gårsdagens prøve samtidig med at man bestiller en ny prøve).

Nyresvikt kan påvirke PCT. Pasienter med alvorlig nyresvikt (GFR under ca. 20 mL/min) og pasienter under behandling med hemodialyse eller peritonealdialyse har økte verdier av PCT. Ved nedsatt nyrefunksjon kan halveringstiden til PCT øke, det ses i alle fall en betydelig økning i variasjonen i halveringstid hvor noen pasienter kan ha halveringstid 2–3 ganger vanlig halveringstid. Denne økte variasjonen kan antageligvis sees allerede ved GFR 40–60 mL/min. Dessuten kan PCT konsentrasjonen reduseres raskt ved oppstart av hemodialyse, det er rapportert 20–80% reduksjon i løpet av timer avhengig av hva slags type filter som brukes. Man bør derfor utvise stor forsiktig ved bruk av PCT-styring av antibiotika for pasienter med hemodialyse.