Bakterier

Gruppe B streptokokker (Streptococcus agalactiae), forkortet GBS, er beta-hemolytiske Gram-positive kjedekokker. Et polysakkarid i celleveggen danner basis for Lancefields serologiske inndeling av streptokokkene hvor S. agalactiae klassifiseres som gruppe B. Nesten alle humane kliniske isolater har kapsel. Kapselantigenene deler GBS inn i 9 distinkte serotyper (Ia, Ib, II-VIII). Flere overflateproteiner kan ytterligere karakterisere isolater i undergrupper.

GBS kan kolonisere gastrointestinaltractus, urinveier og kvinnelig genitaltractus hos friske. Infeksjoner forårsaket av GBS faller i 2 hovedgrupper: neonatal sykdom og sykdom hos voksne.

I neonatalperioden er GBS vanligste årsak til bakteriell infeksjon som kan opptre som sepsis, meningitt, pneumoni, osteomyelitt, infeksjon i ledd og bløtvev, eller et blandingsbilde. Vanligste presentasjon ved tidlig sykdom (<7 dager post-partum) er sepsis og pneumoni, ofte i forbindelse med maternelle obstetriske komplikasjoner, mens ved sen sykdom (7-89 dager post-partum) er meningitt og osteomyelitt vanligst. Systemisk GBS sykdom forekommer også senere i første leveår.
Hos voksne kan GBS forårsake mange sykdomsbilder, inkludert primær bakteriemi, endokarditt, pneumoni, artritt, osteomyelitt, og urinveis- og bløtvevsinfeksjoner. Ved svangerskap/fødsel er symptomatiske og asymptomatiske urinveisinfeksjoner, endometritt, amnionitt og post-partum sårinfeksjoner særlig viktig. Hos ikke-gravide voksne er sykdom ofte opportunistisk, dvs. rammer primært eldre med underliggende sykdom. Hyppigst ses hud-, bløtvevs- og beninfeksjoner som ofte er assosiert med diabetes eller liggesår. Bakteriemi uten erkjent infeksjonsfokus forekommer også.