Nattlig pulsoksymetri brukes i både utredning og kontroll av underventilering. Pulsoksymetre er enkle og relativt billige, men i bruk har de en del feilkilder og begrensninger som en bør være oppmerksom på. En kan få feilmålinger ved problem med blodsirkulasjonen, hemoglobinopatier, vevsoptikk i svært overvektige, etnisitet, tilstedeværelse av neglelakk eller uklar neglepuss ved bruk av finger. Bevegelse kan gi artefakter. En skal også være oppmerksomme på at utstyr kan måle forskjellig ut fra hvor hyppig data samles inn, teknologien som brukes, og hvor en gjør måling (finger eller øre). En anbefaler minimum innsamlingsrate på 10 Hz, men optimalt sett ønsker en innsamlingsrate på 25 Hz med et gjennomsnitt av 3 målinger, og nøyaktighet (accuracy) på ±2 %. Ønsket oppløsning er 0,1 %.1
Pulsoksymetrimålinger utført med transkutan CO₂ måleprobe viser generelt høyere verdier enn målinger med fingerpulsoksymetri og en bør derfor ikke bruke sistnevnte alene hvis O₂ tilskudd skal vurderes.
Hvor lang registreringstid som er tilstrekkelig for å gjøre en vurdering er i utgangspunktet ikke definert i litteraturen. I praksis vil vel registreringer som er mindre enn 2 timer være til liten nytte hvis en ikke ser klare perioder med desaturasjoner. Optimalt sett ønsker en registrering under hele søvnperioden eller i minst 6 timer og i LTMV registeret bør kun målinger med minimum 4 timer registreres.
Eksempler:
Dårlig sirkulasjon perifert eller dårlig kontakt med måleprobe gir artefakter ved pulsoksymetri. Noen ganger kan likevel deler av registreringen brukes, men en må da redigere bort periodene med artefakter for å benytte tallverdiene.
Figuren viser en lang periode initialt hvor det er påfallende lav metning, antagelig grunnet feil plassering. Det er også en periode senere på natten hvor det kan synes å være dårlig kontakt.
Ved å ekskludere de perioene av registreringen som en mistenker artefakter kan en likevel hente ut statiske opplysninger. Dette var en nevrologisk pasient med begynnende respirasjonssvikt og mistanke om søvnrelatert hypoventilasjon. Det er først og fremst to perioder med betydelig og vedvarende fall i oksygenmetningen som kan understøtte denne antagelsen.
Utredning av mulig hypoventilasjon
Sagtakket mønster være utrykk for hyppig sentral apne/hypopne eller obstruktiv apné/hypopnoé.
Lengre varige desaturasjoner kan være utrykk for hypoventilasjon eller ventilasjon/perfusjonsforstyrrelser.
Ved kontroll av LTMV
Sagtakket mønster være utrykk for hyppig sentral apné/hypopné eller obstruktiv apné/hypopnoé, lekkasje eller pasient-ventilator asynkroni.
Lengre varige desaturasjoner kan være utrykk for hypoventilasjon eller ventilasjon/perfusjonsforstyrrelser, lekkasje eller pasient-ventilator asynkroni.
Pulsoksymetri kan ikke differensiere mellom de ulike årsakene til desaturasjon.2