Biokjemiske analyser som begynner på ...

Kolesterol -total

Sist oppdatert: 26.09.2024

Akkreditert: ISO15189

Mer informasjon

Utgiver: Vestre Viken HF

Versjon: 1.5

Tidligere versjoner

Kopier lenke til dette emnet

Kopiert

Indikasjoner

Vurdering av risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom. Kontroll av kjent hyperkolesterolemi. Hjelpeparameter for beregning av LDL-kolesterol når dette blir beregnet ved hjelp av Friedewalds formel.

(Friedewalds formel: LDL-kolesterol = totalkolesterol - (HDL-kolesterol + triglyserid/2,2)).

Prøvetakingsrutiner

Pasientforberedelse
Faste er ikke nødvendig. S-kolesterol bør ikke bestemmes ved pågående akutt sykdom, fordi verdiene da kan være lavere enn vanlig. En bør vente med analyse til tre uker etter lett sykdom, og tre måneder etter alvorlig sykdom som hjerteinfarkt. For å kunne sammenlikne resultater fra gang til gang, er det viktig å standardisere prøvetakingen, for eksempel ved at pasienten sitter og hviler i minst 15 minutter før prøven tas.

Prøvetaking
Serumrør med gel

Sentrifugeres innen to timer.

Holdbarhet

7 dager ved 2-8°C.

Referanseområder

Kommentarer

Referanseområdene må ikke forveksles med ønskelig nivå, se under tolkning. S-kolesterol øker under graviditet med maksimal verdi i 30. svangerskapsuke. Konsentrasjonen synker ved akutt sykdom.

Total kolesterol

Aldersgruppe	Kvinne mmol/L	Menn mmol/L
0 mnd - 12 mnd	2,4 - 5,3	2,4 - 5,3
1 år - 15 år	2,7 - 5,9	2,7 - 5,9
16 år - 17 år	2,4 - 6,0	2,5 - 5,4
18 år - 29 år	2,9 - 6,1	2,9 - 6,1
30 år - 49 år	3,3 - 6,9	3,3 - 6,9
≥ 50 år	3,9 - 7,8	3,9 - 7,8

Non-HDL

Aldersgruppe	Kvinne mmol/L	Menn mmol/L
0 mnd - 12 mnd	0,7 - 5,2	0,7 - 5,2
1 år - 9 år	2,1 - 4,3	1,8 - 3,7
10 - 17 år	1,7 - 4,0	1,7 - 4,0
18 - 39 år	1,7 - 5,3	2,0 - 6,2
40 - 65 år	2,1 - 6,3	2,4 - 6,6
≥ 66 år	2,4 - 6,5	2,3 - 6,1

Restkolesterol

Aldersgruppe	Kvinne	Menn
0 dager - 13 dager	< 1,3	< 1,3
14 dager - 12 mnd	< 1,3	< 1,3
1 år - 17 år	< 1,0	< 1,0
18 - 39 år	< 1,2	< 1,8
40 - 65 år	< 1,5	< 2,0
≥ 66 år	< 1,6	< 1,7

Tolkning

Risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom øker med økende kolesterol over ca. 5 mmol/L.

Ved vurdering av risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom må det tas hensyn til fordelingen mellom s-LDL- og s-HDL-kolesterol og andre risikofaktorer som røyking, høyt blodtrykk, inaktivitet, alder, kjønn, arvelig belastning og diabetes mellitus. Til beregning av slik samlet risiko finnes tabeller og dataprogrammer. NORRISK-kalkulatoren kan finnes på http://hjerterisiko.helsedirektoratet.no/. Retningslinjer for forebygging av arteriosklerotisk hjerte-karsydom finnes på Helsedirektoratets nettside.

En rekke primære hyperlipoproteinemier kan gi høyt s-kolesterol, særlig familiær hyperkolesterolemi (defekter i opptak av LDL-partikler), familiær kombinert hyperkolesterolemi og familiær dysbetalipoproteinemi.

Sekundære hyperlipoproteinemier med høyt s-kolesterol og økt risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom kan sees ved diabetes mellitus, hypotyreose og visse nyresykdommer. S-kolesterol kan falle 20-50 % fra fra første til andre døgn etter hjerteinfarkt med stigning til tidligere nivå først etter 2-3 måneder. Høye verdier av totalkolesterol uten økning i LDL- og HDL-kolesterol kan av og til ses ved gallestase. Dette kan skyldes dannelse av såkalt Lipoprotein X.

Lave verdier ses ved akutt sykdom, bl.a. ved hjerteinfarkt og ved alvorlig grunnsykdom. Ved hypertyreose og alvorlig leverskade ses også lavt kolesterol. Ved den sjeldne abetalipoproteinemi (hypobetalipoproteinemi) kan totalkolesterol være svært lav. Ved underernæring og overdosering av lipidsenkende medikamenter kan man også få lave verdier.

Bakgrunn

Kolesterol er en viktig komponent i cellemembraner og utgangsmateriale for dannelse av steroidhormoner og gallesyrer. Ca. 70 % av kolesterolet i plasma er forestret med fettsyrer, resten er ”fritt”. Lipider er relativt lite løselige i vann og blir transportert som lipoproteinpartikler. Ytterst har partiklene apolipoproteiner, fosfolipider og fritt kolesterol. I kjernen sitter det minst vannløselige; triglyserider og forestret kolesterol. Partiklene inndeles i fem hovedtyper:

Kylomikroner som transporterer triglyserider fra tarm til lever og perifert vev.
VLDL (”very low density lipoproteins”) som transporterer triglyserider fra lever til perifert vev.
IDL (”intermediate density lipoproteins”) som er et omdanningsprodukt fra VLDL og en forløper for
LDL (”low density lipoproteins”) som transporterer kolesterol til perifert vev.
HDL (”high density lipoproteins”) som transporterer kolesterol tilbake til leveren.

Av kolesterolet i plasma finnes 60–70 % i LDL-partiklene, 25–35 % i HDL og bare mindre mengder i VLDL og kylomikroner. Det er imidlertid store individuelle forskjeller i fordelingen mellom LDL- og HDL-kolesterol i serum. Høye konsentrasjoner av LDL-partikler er forbundet med økt risiko for arteriosklerose.

Laboratoriet beregner automatisk Non-HDL (totalkolesterol - HDL-kolesterol) og restkolesterol (toltalkolesterol-HDL-LDL) når lipidprofil er rekvirert. Non-HDL er et samlet mål for LDL og restkolesterol. Restkolesterol finnes i de triglyseridrike partiklene etter nedbrytning av kylomikroner og VLDL og har en viss sammenheng med triglyseridnivået. Det er en sterk risikomarkør for hjerte- og karsykdom.