Akutt bakteriell artritt

Sist oppdatert: 06.06.2024
Utgiver: Helse Bergen HF
Versjon: 2.2
Forfatter: Håvard Dale
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Innledning 

Potensielt alvorlig klinisk forløp med stor leddskade. Krever rask diagnostisering og intervensjon.

 

Vanligste agens er gule stafylokokker og ulike streptokokker.

 

Voksne pasienter med sterk mistanke om bakteriell artritt skal i hovedsak innlegges ortopedisk infeksjonspost. Ved sepsis/behov for overvåkning innlegges pas. først i Infeksjonsseksjonen ved Medisinsk avdeling. Ved moderat mistanke vurder også differensialdiagnoser. Da kan UMO eller revmatologisk avdeling være riktig avdeling.

 

 

Differensialdiagnoser

(Kun ca. 10% av akutte artritter er bakterielle)

  • Krystallartritt (urinsyre og pyrofosfat), klinisk vanskelig å skille fra bakteriell artritt.
  • Reaktive og immunologiske artritter
  • Hemartros, skader
  • Bursitt / cellulitt
  • Artrose og degeneratve forandringer

Klinikk 

Vanligvis lokale eller generelle infeksjonstegn. Monoartikulær i 80-90 % av tilfellene. Hyppigst i store ledd: Kne (50%) > Hofte > Skulder = håndledd = ankel. Akutt til subakutt forløp. Ofte feber, evt. frostanfall og allmennsymptomer. Typisk sterk smerte og stivhet i aktuelle ledd. Økt leddvæske. Sjelden rubor over leddet. OBS symptomer på sepsis (qSOFA) RF > 22, Syst BT < 100mmHg, påvirket kognisjon (Minst 2 av 3 = sepsis).

Diagnostikk 

Infeksjonsparametere (Leuk m/diff, CRP). Sikre gode prøver (leddpunksjon) før oppstart av antibiotika (Dyrkning, Krystallmikroskopi, Celletelling). Ultralydveiledet eller direkte. Aspirasjon gjøres primært med fine nåler. Leddaspirasjonssett finnes i Akuttmottaket. Tappingen er både terapautisk (tappe leddet helt) og diagnostisk. Røntgen i akuttfasen skal tas for å ha utgangsbilde i tilfelle destruksjon, og for å vurdere degenerative forandringer og ev. osteomyelitt. Et artrotisk ledd med cyster kan være vanskelig å sanere.

 

Prøveglass

Volum

Sendes til

Merknad

Amies transport-medium (Baktusglass)

Noen dråper

Prøvemottak/ Mikrobiologisk avd

Prioriteres dersom lite prøve-materiale

Sterilt glass

Fylles opp

Prøvemottak/ Mikrobiologisk avd

 

2 EDTA-glass

1-3 ml

Ett til Lab for klinisk biokjemi og ett til Nevrologisk forsknings-laboratorium, Revmatologisk avdeling

Til celletelling og mikroskopi

Evt aerob blodkultur-flaske

10 ml (fylles automatisk)

Prøvemottak/ Mikrobiologisk avd

Ved prøvetaking kveld og natt

 

Lege må fylle ut rekvisisjon til Mikrobiologisk avdeling og til Laboratorium for klinisk biokjemi.

 

Det er svært viktig at man dokumenterer:

  1. Hvilket ledd prøven er tatt fra
  2. Utseende på leddvæsken
  3. Om pasienten står/har stått på antibiotika

Behandling  

Ved sterk mistanke (Sepsis eller infeksjon med nedsatt AT) om bakteriell/septisk artritt skal store ledd skylles åpent eller artroskopisk i løpet av 24 timer etter innleggelse. Store ledd er: hofte, kne, ankel, skulder, albue. Ledd tilgjengelig for artroskopi kan skylles artroskopisk (kne, skulder, ankel). Noen ledd skylles best åpent (hofte, albue). Punksjon og fullstendig aspirasjon (evt gjentatt) kan være tilstrekkelig på små ledd (AC-ledd, fot, tær etc) eller i alle ledd hos pasient med god AT.

 

En gangs artroskopisk omhyggelig skylling med stort volum væske er vanligvis tilstrekkelig ved kort varighet av symptomer. Synovektomi bør unngås, men kan være nødvendig ved manglende respons på skylling, mye fibrin og debris eller stor synovitt. Tapping eller skylling av ledd etterfølges av IV antibiotika (kloksacillin) etter Nasjonale retningslinjer (Antibiotikaveileder septisk artritt) til bakteriesvar foreligger. Tillegg med gentamicin ved klinisk infeksjonspåvirket pasient. Ved septisk pasient (qSOFA): Antibiotikaveileder Sepsis.

 

Etterbehandling 

Vanligvis tilstrekkelig med 1 uke IV antibiotika til infeksjonskontroll. Deretter målrettet PO antibiotika. Ved gule stafylokokker 2 uker IV. Korteste totale antibiotikabehandling 4 uker. Forlenges ved kompliserende faktorer. Leddet i ro 1. uke, bvegelighetstrening 2. uke, fri mobilisering 3. uke.

Kontroll 

  • Følges på ortopedisk poliklinikk.
  • Kontrolleres om en får infeksjonskontroll (Klinikk og CRP).
  • At antibiotika er tolerabel (Blod (Hb, Tbc og Leuk m/diff), nyre (Kreatinin) og lever (ALAT) + Klinisk (Kvalme, nevropati etc)
  • At infeksjonen er sanert. CRP 2-4 uker etter seponering av antibiotika.
  • Rtg etter 4-6 uker for å se etter postartrittisk leddestruksjon.

Komplikasjoner 

Postartritt destruksjon av leddet. Antibiotikabivirkninger. Leddkontrakturer.

Prognose  

God, hvis raskt og riktig håndtert. Dårlig hvis forsinket diagnose eller dårlig etterlevelse av behandling.