Jod, U

Jod er et essensielt sporelement som inngår i thyroideahormonene T3 (trijodtyronin) og T4 (tyroksin, se illustrasjon under), uten andre kjente funksjoner i kroppen. Over 90 % av jod fra kosten absorberes fra tarmen, og omtrent 90 % av absorbert jod utskilles via nyrene i løpet av 1-2 døgn (1). Omlag 20 mg jod kan lagres i folliklene i thyroidea. Jod transporteres inn i follikkelcellene ved hjelp av en Na/I-symporter, og videre til follikkellumen vha. pendrin. I lumen blir jod koblet til det tyrosinrike proteinet tyreoglobulin. Jodert tyreoglobulin endocyteres av follikkelcellene og thyroideahormon spaltes av for sekresjon ut i blodstrømmen.

Kliniske aspekt

Jodmangel fører til redusert syntese av tyroideahormonene og etter hvert til hypotyreose og struma. En endring fra lavt til høyt jodinntak kan føre til jodindusert hypertyreose (Jod-Basedow), spesielt dersom personen har struma. Høy eksponering for jod kan medføre akutt inhibering av T3- og T4-syntesen (Wolff-Chaikoff-effekten), dette er vanligvis forbigående. Eksponering for radioaktivt jod kan føre til tyroideakreft.

Medfødt hypotyreose på grunn av jodmangel er sjelden i Norge, men kan gi betydelig fysisk og psykisk utviklingshemming (kretinisme). Også mildere jodmangel i svangerskap kan gå ut over hjernens utvikling og gi reduserte kognitive ferdigheter (2,3).

Jodbehov og jodkilder

På verdensbasis er jodmangel meget utbredt, og omtrent 1,9 milliarder mennesker lever i områder med endemisk jodmangel, også i Europa (4).

WHO anbefaler å forebygge jodmangel ved å jodberike salt, og angir optimalt inntak som

• 90 µg/døgn (0,7 µmol/døgn) hos barn opptil 5 år.
• 120 µg/døgn (0,9 µmol/døgn) hos barn mellom 6 og 12 år.
• 150 µg/døgn (1,2 µmol/døgn) hos voksne og barn over 12 år.
• 250 µg/døgn (2,0 µmol/døgn) hos gravide og ammende.

Norske og nordiske anbefalinger ligger noe lavere hos småbarn, gravide og ammende (5):

• 70 µg/døgn (0,6 µmol/døgn) hos barn på 1-2 år.
• 175 µg/døgn (1,4 µmol/døgn) hos gravide.
• 200 µg/døgn (1,6 µmol/døgn) hos ammende.

Estimert gjennomsnittlig døgnbehov (EAR) er lavere enn anbefalt inntak (1,6). Viktige jodkilder i norsk kosthold er hvit saltvannsfisk, melk og melkeprodukter som brunost og yoghurt. Norge har ikke et program for jodering av salt, men det er tilsatt små mengder jod i enkelte typer husholdssalt. I stedet har vi siden 1950-tallet jodert melken indirekte ved å jodere kraftfôret til kuene. Jodinnholdet i melken er lavere enn før på grunn av økt fôring med raps. Ved lavt jodinntak fra ovennevnte jodkilder er jodtilskudd anbefalt (5).

Jodstatus i befolkningen

Jodstatus vurderes på befolkningsnivå ved å måle konsentrasjonen av jod i spoturin (UIC) hos flere hundre personer. WHO regner jodtilførselen som tilstrekkelig ved

• Median UIC >100 µg/L (0,8 µmol/L) hos skolebarn og ikke-gravide voksne.
• Median UIC >150 µg/L (1,2 µmol/L) hos gravide.

I tillegg må < 20 % av befolkningen ha UIC < 50 µg/L. Median UIC > 300 µg/L (2,4 µmol/L) indikerer jodoverskudd, mens median UIC < 50µg/L (0,4 µmol/L) indikerer moderat eller alvorlig jodmangel i befolkningen (7).

Fordelingen av UIC i befolkningen kan ikke uten videre brukes til å finne prevalensen av jodmangel, men det er utviklet metoder for å kunne estimere prevalensen (1,8). Basert på urin- og kostholdsundersøkelser er det mild jodmangel i Norge. Utsatte grupper for jodmangel inkluderer unge jenter, kvinner i fertil alder, gravide, ammende og personer med lavt inntak av fisk og melkeprodukter, inkludert veganere (6).

Jodstatus hos enkeltindivider

For enkeltindivider er urinmålinger mindre egnet til å vurdere jodstatusen. Urin-jod reflekterer først og fremst jodinntaket siste to døgn, og har stor intraindividuell biologisk variasjon (1,9). Tyreoglobulin er en alternativ markør for jodstatus, siden konsentrasjonen øker ved jodmangel (1,10). Konsentrasjonene av tyroideahormonene forblir derimot normale selv ved mild til moderat jodmangel. Hos ammende kan jodkonsentrasjon i brystmelk være en bedre indikator på jodstatus enn urinmålinger (11). TSH hos nyfødte kan også brukes som et mål på jodstatus, og inngår i nyfødtscreeningprogrammet.

Mistanke om for lavt eller for stort inntak av jod. Lavt konsum av melk og hvit fisk. Høyt konsum av taremeltabletter. Innvandring fra områder med endemisk jodmangel. Befolkningsmonitorering av jodstatus (spoturin).

Pasientforberedelse:
Instruer pasienten om korrekt samling av døgnurin.

Prøvetaking:
10 mL av godt blandet døgnurin, som bør være oppbevart kjølig under samleperioden. Oppgi døgndiurese.

Kvinner og menn: > 0,7 µmol/døgn (12).

Kommentar

Andre terskler gjelder for jod i spoturin, se bakgrunn.

Jodutskilling på på 0,8 - 1,2 µmol/døgn tyder på at jodtilførselen er tilstrekkelig.

Høye verdier sees ved høyt jodinntak eller etter inntak av jodholdige legemidler eller kontrastmiddel.

Lave verdier sees ved lavt inntak av jod siste to døgn.