Akutt funksjonssvikt

Funksjonssvikt er ingen diagnose, men et symptom. Pasienten skal utredes med tanke på å identifisere årsaken til symptomet. Det er pasientens funksjonsevne som skal ha endret seg (ikke omsorgsapparatets mulighet for å yte hjelp)

Definisjon:

• Akutt funksjonssvikt ‐ er utvikling av
• delirium (tap av kognitiv funksjon)
• nedsatt mobilitet/falltendens (tap av postural kontroll)
• økt/nyoppstått inkontinens
• ernæringssvikt /dehydrering
• i løpet av en periode på maksimalt to uker.
• Akutt funksjonssvikt oppstår alltid på grunn av akutt sykdom eller skade.

Det er viktig å få kartlegge tidsforløpet. Dersom et funksjonstap har utviklet seg over uker eller måneder, er årsaksspektrum og utredningsstrategi en annen enn om funksjonstapet har oppstått akutt.

Omtrent 20 % av eldre i Norge regnes p.t. som "skrøpelige" ("frail"). Skrøpelige preges av langtkomne aldersforandringer og flere kroniske lidelser, og bruker ofte mange medikamenter. Deres organreserver er svekket i betydelig grad, og responsen på en akutt sykdom er langt mindre organspesifikk enn hos yngre. Resultatet er at pasienter innlegges gjerne under varierte diagnostiske merkelapper, f.eks. hjerneslag, dehydrering.

Pasienter med særlig høy risiko for akutt funksjonssvikt som presentasjonsform ved akutt sykdom er:

• pasienter med demens/kognitiv svikt
• skrøpelige (frail) eldre med mange kroniske sykdommer, kronisk redusert funksjonsnivå og polyfarmasi
• høy alder

Ofte vil det første tegnet bare være en svekket evne til å klare seg selv i dagliglivet.

Vanligvis ligger det flere årsaker til grunn, ikke sjelden sees en kaskade av akutte sykdommer med påfølgende multiorgansvikt.

Legen har overordnet medisinsk‐faglig ansvar for utredning, behandling og rehabilitering ved akutt funksjonssvikt.

• Grundig og fullstendig anamnese og somatisk undersøkelse, inkl. nevrologisk undersøkelse
• Informasjon om mental funksjon og ADL-funksjon før den akutte hendelsen innhentes.
• Det er nesten alltid behov for supplerende diagnostikk
• Laboratorieprøver: SR, Hb, Hvite, trombocytter, MCV, ferritin, s-Fe, TIBC, vitamin B12, folat, Vit D, natrium, kalium, kalsium, urinstoff, kreatinin, ALP, albumin, CRP, TSH, FT4. Evt. medikamentanalyser, hjertemarkører, INR og etanolspeil.
• EKG
• Relevante mikrobiologiske prøver (neseprøve, urinstix og –bakt, blodkultur ved tegn til infeksjon
• Rtg thorax.
• Ved cerebrale symptomer CT/MR caput.
• Delirium og kognisjon vurderes fortløpende under oppholdet. Bruk (etter relevant opplæring/undervisning) av standardisert vurderingsskjema (CAM) anbefales.
• Korrekt legemiddelliste (for reseptbelagte /ikke‐reseptbelagte legemidler), må innhentes
• Det skal alltid gjøres en kritisk gjennomgang av all medikasjon med vurdering av både indikasjon, dosering, bivirkningsprofil og utløsende årsaker til akutt funksjonssvikt
• Det skal vurderes komorbiditet, spesielt andre kroniske tilstander med betydning for prognose og funksjon.
• Vurdering av sår, hudstatus og tannstatus
• Oppmerksomhet mot smerteproblematikk, som bør behandles.
• Vurdering av ernæringsbehovet og evt. risiko for re‐ernæringssyndrom
• Vurdering og evt. behandling av avførings‐ eller vannlatingsproblemer
• Vurdering av psykisk helse og sosiale forhold (avklaring om det foreligger depresjon, misbruk, behov for vergesøke, sosionombistand, økonomibehov)

Ofte foreligger det ikke organrettede symptomer. Vanligste årsaker er:

• Infeksjoner (pneumoni, UVI, sepsis)
• Kardiovaskulære sykdommer (hjerteinfarkt, arytmi, hypo- og hypertensjon, forverring av hjertesvikt).
• Lungeemboli
• Endokrine sykdommer (diabetes, hypotyreose)
• Anemi
• Malignitet
• Cerebrovaskulære (atypiske hjerneslag, f.eks. infarkter I bakre skallegrop)-dog usannsynlig hvis det ikke påvises fokalnevrologiske utfall
• Legemiddelbivirkning (nystartede medikamenter)
• Skader/fall (subduralt hematom, lårhalsbrudd)
• Eliminasjonsproblemer (OBS: obstipasjon/urinretensjon)
• Alkoholmisbruk

Pasienter med akutt funksjonssvikt skal, når kriteriene for tilstanden er oppfylt (se def.), innlegges i akuttgeriatrisk enhet, og ikke i annen medisinsk sengepost.

Tverrfaglig vurdering i akuttgeriatrisk enhet ("comprehensive geriatric assessment", CGA) bidrar til redusert dødelighet, bedret funksjonsstatus, økt mobilitet, bedret kognitiv funksjon og redusert behov for institusjonsopphold.

Geriatrisk tilsyn fra ambulerende geriatrisk konsultasjonsteam har ikke dokumentert effekt, og er ikke et alternativ til innleggelse i akuttgeriatrisk enhet.

Akuttgeriatrisk enhet tilbyr tverrfaglig og teambasert utredning, behandling og tidlig rehabilitering (CGA) med lege, sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut som alle har geriatrisk kompetanse – i tillegg kan det tilkalles, ernæringsfysiolog, sosionom og logoped.

Med tverrfaglig samarbeid, kartlegging og behandling tas hensyn til relevante aspekter i pasientens somatiske, psykiske, kognitive fysisk og sosiale situasjon.

Rask og bred medisinsk utredning for å finne årsak til funksjonssvikten.

Behandling av utløsende akutt sykdom.

Støttende/stabiliserende behandling med optimalisering av oksygenering, elektrolytter, hydrering, ernæring, smertebehandling.

Legemiddelsanering.

Hindre komplikasjoner (infeksjoner, liggesår, trombose, delirium/forvirring)

Tidlig mobilisering for å hindre ytterligere funksjonstap.

Se også "Prosedyre - Akutt funksjonssvikt" OUS nivå 1/Pasientrettet/Fagprosedyrer, dokument‐ID: 78489

Ved behov kan geriatrisk bakvakt konsulteres.