Albueluksasjoner

Albueluksasjoner har høyest forekomst i aldersgruppen 10 – 20 år. Skademekanismen er oftest fall på utstrakt arm. 95 % av enkle albuluksasjoner blir stabile ved konservativ behandling.

Hoven og smertefull albue.

Det sees ofte feilstilling (oftest dorsal dislokasjon av olecranon).

Opphevet/innskrenket bevegelighet.

Distal nevrovaskulær status før og etter reponering dokumenteres i journal (!) da det foreligger risiko for både kar- og nerveskade.

Røntgen albue før og etter reponering.

Man ser etter fraktur i processus coronoideus, caput/collum radii (sees hos 3-14%) eller capitellum humeri. 

CT er aktuelt ved mistanke om eller kartlegging av brudd.

MR er sjelden indisert.

Tenk spesielt på om det kan foreligge luksasjonsfraktur eller mer komplisert albueskade. Se kapittelet om Kompliserte albueskader (luksasjonsfrakturer)

Lukket reponering så snart som mulig etter at nevro-vaskulær status er undersøkt og dokumentert.

1. Reponering kan ofte gjøres uten anestesi hvis ikke luksasjonen har stått lenge.
   • Ved behov for smertelindring settes 10-15 ml 1% Xylocain i albueleddet.
2. Luksasjonen reponeres med albuen i lett fleksjon. Trekk i underarmen i lengderetningen til humerus, mens underarmen supineres. Gi samtidig et trykk på olecranon. Ved samtidig sideveis dislokasjon må denne reponeres først.

Kreftene som trengs for å reponere en posterior albueluksasjon: Underarmen hyper-supineres for å låse opp caput radii (pil 1). Samtidig brukes det en kraft, som appliseres proximalt på underarmen, i lengderetningen til humerus og en kraft distalt på underarmen i underarmens retning (se pil 2 og 3). Albuen flekteres så snart Proc. Coronoideus er reponert distalt for humerus (pil 4).

3. Etter reponering skal man teste bevegelighet og stabilitet, forsiktig, med tanke på luksasjonstendens og sideinstabilitet.
   • Det er vanlig å finne valgusinstabilitet da nesten alle har skadet mediale kollateralt ligament. Dette krever vanligvis ingen spesielle tiltak.
   • Det vesentlige er å sjekke om albuen har tendens til å redislokere. Dersom albuen kan ekstenderes til 30 grader uten at ulna lukserer er det lite sannsynlig at det foreligger en ligamentskade som krever kirurgi. Dersom albuen har tendens til å luksere før man har ekstendert til 30 grader anlegges en dorsal gipslaske med albuen i 90 grader og underarm i nøytral stilling.

4. Reponering verifiseres med røntgen.
   • Dersom man ser «drop sign» etter reponeringer dette et tegn på mulig instabilitet/ligamentskade.

«Drop sign»: økt avstand i  humero-ulnarleddet (pil)

Stabil albue etter reponering:

Dersom albuen er stabil etter reposisjon behandles skaden konservativt. CC-bandasje i 1-2 uker hvis pasienten kan samarbeide og albuen ikke har tendens til å redislokere.

Dersom pasienten har fått gips beholdes den i maksimalt 2 uker.

Ustabil albue etter reponering: 

Skal i regelen behandles operativt. Mekanisk innskrenket bevegelighet etter reponering og kar/nerve‐skader er også operasjonsindikasjon.

Instabilitet er sjelden ved isolerte luksasjoner (5%). Små avulsjoner og "Drop sign" kan vere indikatorer på instabilitet.

Dersom albuen lukserer ved lett ekstensjon eller postreposisjonsrøntgen viser at ulno-humeralleddet er inkongruent/asymmetrisk («Drop sign») bør pasienten opereres med reinserering av LUCL og om nødvendig MCL. CT tas da pre-operativt for å avdekke eventuelle brudd.

I påvente av kirurgi får pasienten en gips med albuen i fleksjon og underarmen i nøytral stilling slik at den står i ledd. Ekstern fiksasjon brukes dersom man ikke klarer å holde albuen reponert med gips. Det er viktig at den eksterne fiksatøren settes proximalt for operasjonsområdet på humerus og distalt for operasjonsområdet på underarmen. Viktig å huske på forløpet av n.radialis, slik at denne ikke skades.

Ren lateral eller medial dislokasjon krever ofte åpen reposisjon p.g.a. interponert muskulatur eller nerve. 

Konservativ behandling: 

Klinisk kontroll etter 1-2 uker. Sjekk bevegelse i albuen (ROM). Gi pasienten råd om aktive øvelser for bevegelse i albuen. Vurder evtentuelt henvisning til fysioterapeut. Ingen vektbelastning tillates de første 6 ukene.

Dersom pasienten beskriver subluksasjonsfølelse på 1-2 ukerskontrollen gjøres det testing av sidestabiliteten under gjennomlysning. Dersom det gaper i leddet ved testing av sidestabiliteten er dette et tegn på behandlingstrengende ruptur av et eller begge kollateralligamentene.

Klinisk kontroll med testing av ROM og varus/valgus etter 6 uker.

Hvordan teste varus/valgus stabilitet:

Pasientens underarm låses mellom egen overarm og thorax. Albuen er 20-30 grader flektert. Plasser tuppen av tommelen i leddspalten lateralt eller medialt og legg på henholdsvis valgus- og varusstress.

Testen er positiv hvis det oppstår palpabel og eventuelt synlig åpning med eller uten smerter. Varusinstabilitet er sjelden, men valgusinstabilitet kan komme av alle typer valgustraumer.

Operativ behandling: 

Avhenger av type skade og inngrep. 

De fleste gjenvinner full funksjon og styrke i albuen etter 3-6 mnd. Mange har lett ekstensjonsdeficit 10-15 grader og periodevise smerter. Noen få har valgusinstabilitet, men den er vanligvis asymptomatisk og trenger ikke å behandles. Varusinstabilitet gir vanligvis symptomer og bør derfor vurderes for stabiliserende kirurgi.