Base excess (BE) er en parameter som brukes til å vurdere det metabolske bidraget i en syre-baseforstyrrelse. BE er mindre påvirkelig av respirasjonen enn det som er tilfellet for bikarbonat og regnes derfor som en metabolsk parameter. BE kan i prinsippet beregnes for både plasma, fullblod og total ekstracellulærvæske (inkl. blodlegemer). Sistnevnte, ofte betegnet BE (Ecf) eller standard BE (SBE), er vanligst å bruke da denne er minst påvirkelig av den respiratoriske komponenten i syre-basestatus. Standard BE uttrykker den mengde sterk syre eller sterk base som må tilsettes per liter av ekstracellulærvæsken (blodet og interstitiell væske) ved pCO2 5,3 kPa (altså intet respiratorisk avvik),og temperatur 37 °C for at pH i plasma igjen skal bli 7,40. BE er derfor et spesifikt mål for metabolske syre-baseavvik, og inkluderer alle forbindelser som kan binde H+-ioner, ikke kun bikarbonat, men også andre anioner inklusive proteiner. BE angir det metabolske syre-baseavviket som forskyvning i forhold til normaltilstanden, i form av baseoverskudd (positiv BE) ved en metabolsk alkalose eller baseunderskudd (negativ BE) ved en metabolsk acidose. BE er altså uttrykk for summen av det metabolske syre-baseavviket. Det vil si at BE alene ikke kan si oss hvilken type av metabolsk acidose eller alkalose som foreligger, ei heller om det foreligger flere typer samtidige metabolske syre-baseavvik som eventuelt går i motsatt retning.
Utredning av syre-baseforstyrrelser.
Aldersgruppe | mmol/L | Ref. |
Voksne | 0 ± 3 | 1 |
Høye verdier
Metabolsk alkalose. Kompensasjon ved respiratorisk acidose.
Lave verdier
Metabolsk acidose. Kompensasjon ved respiratorisk alkalose.