Hypernatremi

Patomekanismen er nesten alltid tap av fritt vann (mer vann enn Na⁺), en sjelden gang tilførsel av for mye Na⁺. Kroppens fremste forsvar er tørsterefleksen, samt å skille ut antidiuretisk hormon. Derfor er det oftest pas. som ikke kan uttrykke tørste som blir hypernatremiske, f. eks ved hjerneslag, demens, intubasjon eller kritisk sykdom.

• Væsketap fra slimhinner og hud: svette, fysisk anstrengelse, høy kroppstemperatur, brannskader
• Væsketap pga osmotisk diaré (infeksiøs, laksantiabruk – obs Laktulose!)
• Sentral eller nefrogen diabetes insipidus (DI): disse pasientene har beholder oftest normal s-Na pga tilstedeværende tørsterefleks se før øvring Diabetes insipidus (Nasjonal Veileder i Endokrinologi)
• Osmotisk diurese (pga sukker, mannitol eller urea)
• Hypothalamiske lesjoner som affiserer tørstsenteret eller osmoreseptorer
• For høyt natriuminntak: enten iatrogent (infusjon) eller pga forgiftning
• Primær hyperaldosteronisme (mild hypernatremi)

Slapphet, forvirring, irritabilitet, kramper, nedsatt bevissthet. Akutt hypernatremi > 158 mmol/l gir vanligvis tydelige symptomer, > 180 = høy dødelighet

Dersom det ikke medfører forsinkelser er det viktig å få tatt blod- og urinprøver FØR behandling starter. Serum-Na, K, Cl, osmolalitet, karbamid, kreatinin, glukose. U-Na, K, kreatinin og osmolalitet

Man må bruke god tid på å korrigere hypernatremi, særlig dersom den har stått lenge. For rask korreksjon kan utløse hjerneødem, ledsaget av kramper, koma og død

Max hastighet 0,5- 1,0 mmol/l/t eller 12 mmol/l/døgn.

For å senke s-Na må fritt vann tilføres. Vanlig vann p.o er kan brukes dersom tarmene fungerer og pasienten kan drikke (eller via ventrikkelsonde). Ellers er infusjon av isoton 5 % glukoseoppløsning godt egnet. Et annet alternativ er 0,45 % NaCl dersom dette er å oppdrive. Isotont 0,9 % saltvann anbefales ikke til annet enn akutt væskebehandling ved hemodynamisk instabilitet. Ringer er et alternativ ved uttalt hypernatremi. Jo høyere s-Na pasienten har, desto mer Na-holdende infusat kan velges – for å unngå for brått fall i s-Na.

Dersom du velger i.v behandling kan du estimere endring i s-Na ved hjelp av følgende formel

• Bestem først hvor mange mmol/L du ønsker å senke. Da kan du enkelt beregne hvor mye trengs av en bestemt type væske for å oppnå det fallet i s-Na.

Totalt kroppsvann hos yngre voksne er 60 % av kroppsvekt hos menn og 50 % hos kvinner. Hos eldre ( >70 år) er totalt kroppsvann 50 % hos menn og 45 % hos kvinner.

Ved klinisk tydelig dehydrering kan man trekke fra ca 10 %.

Obligat vanntap (svette/pust) ca 0,5 l/døgn samt pågående tap (f. eks diaré) må legges til!

Regneeksempler

Kvinne, 60 kg, ikke klinisk dehydrert, s-Na 160. Hvor mye vil 1 liter glukose senke s-Na?

(Infusat Na 0) – (s-Na 160) = -160

Totalt kroppsvann 60 kg/2=30 liter + 1 = 31

-160/31 = -5,2 mmol Na-senkning

Samme kvinne, klinisk dehydrert, s-Na 170. Hvor mye vil 1 liter Ringer senke s-Na?

(Infusat Na = 131+4 = 135 mmol) – (s-Na = 170) = - 35

Totalt kroppsvann 60 kg/2 = 30 liter – 10 % = 27 + 1 = 28

-35 / 28 = -1,3 mmol senket s-Na

Det viktigste er å kontrollere hyppig og justere ut fra behandlingsrespons.

Natriumkonsentrasjon i forskjellige infusatvæsker:

• Isoton glukose: 0 mmol/l
• 0,45 % NaCl: 77 mmol/l
• 0,9 % NaCl: 154 mmol/l
• Ringer: 131 mmol/l (+ 4 mmol/l kalium som må medregnes, dvs totalt 135 mmol/l)