Analyser

Magnesium

Sist oppdatert: 24.02.2024
Utgiver: Sykehuset Telemark
Versjon: 1.1
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Magnesium er et essensielt spormetall. Hos en voksen person inneholder kroppen omkring 25 g magnesium. Omtrent halvparten er lokalisert i skjelettet og like mye finnes intracellulært. Etter kalium er magnesium det dominerende intracellulære kation og bare ca. 1 % av total mengde finnes ekstracellulært. I plasma er 30-35 % av magnesium proteinbundet, hovedsakelig til albumin. Den nevromuskulære transmisjonen påvirkes av magnesium-ioner på samme måte som av kalsium-ioner. Balansen mellom intra- og ekstracellulært magnesium påvirkes av pH og syre/base-status tilsvarende som for kalium (1,2).

 

Magnesium er en nødvendig kofaktor for mange enzymer. Av et daglig inntak på 10 - 20 mmol magnesium blir omtrent 1/3 absorbert. En større andel kan bli absorbert hvis inntaket er lavere. Magnesium utskilles i urinen etter glomerulær filtrasjon, vanligvis reabsorberes omkring 96 % av dette i tubuli. Ved magnesiummangel øker reabsorpsjonen til mer enn 99 %. Økt aktivitet av PTH øker reabsorpsjonen av magnesium, mens økt s-kalsium, økt natriurese (diuretika) og alkohol hemmer reabsorpsjonen.

 

Magnesium-mangel kan føre til tretthet, muskelsvakhet, tetani, kramper og hjerterytmeforstyrrelser. Hypomagnesemi kan medføre hypokalemi og hypokalsemi som ikke responderer på behandling før magnesiummangelen er korrigert. Magnesium konsentrasjonen er redusert ved overvekt, diabetes og hypertensjon og magnesium har blitt foreslått som en markør for metabolsk syndrom. Hypermagnesemi kan medføre forlenget atrioventrikulær ledningstid, lammelser, hjerte- og respirasjonsstans.

 

Alternative analyse navn

Magnesium, Mg

Indikasjoner 

Mistanke om magnesiummangel, for eksempel malnutrisjon, malabsorpsjon, langvarig parenteral ernæring, langvarig diare eller drenasje fra tarmkanalen, alkoholisme, uklare tetani- og krampetilstander, hjerterytmeforstyrrelser, hypokalsemiske og hypokalemiske tilstander som ikke responderer på behandling.

 

Mistanke om magnesiumoverskudd, for eksempel akutt nyresvikt og kronisk nyresvikt i sent stadium.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Ingen.

 

Prøvetaking
Serumrør med gel

 

Holdbarhet

Prøven er holdbar i 7 døgn i kjøleskap, men pga. begrenset lagringskapasitet kan laboratoriet kun garantere lagring i 4 døgn.

Veiledende referanseområder 

Kvinner og menn

0,71-0,94 mmol/L (3)

 

Varsling
Ved verdier < 0,5 eller > 2,0 mmol/L vil rekvirenten bli forsøkt varslet pr. telefon.

Analytisk og biologisk variasjon 

Tall for analytisk variasjon: Se egen tabell

Tolkning 

Høye verdier

Nyresvikt. Addisons sykdom, hypotyreose, litiumbehandling, milk-alkali syndromet, hyperparatyreoidisme.

 

Lave verdier

Alvorlig malnutrisjon, malabsorpsjon, kronisk alkoholisme. Bruk av diuretika, tubulære nyreskader, hyperaldosteronisme, hypoparatyreoidisme, langvarig diare, langvarig drenasje fra tarmkanal. Ved behandling av diabeteskoma viser s-magnesium samme forløp som s-kalium: Initialt høye verdier som synker når acidosen bedres og cellenes glukoseopptak normaliseres med insulin.

 

Feilkilder

Hemolyse gir falskt høy s-magnesium.

S-Magnesium er avhengig av syre/base og metabolsk status.
Diuretikaterapi (thiazider, furosemid) kan gi nedsatte verdier.
Litiumbehandling kan gi forhøyede verdier.

Tilleggsinformasjon 

Analysemetode

  • Kolorimetrisk endepunktsmetode med xylidyl blått. Avlesning ved 505 nm.
  • Atellica CH 930, Siemens Healthcare.

 

Analysen utføres ved

Avdeling for laboratoriemedisin, lokasjon Skien og Notodden.
Forventet svartid
  • Rutineprøver: neste virkedag.
  • Øyeblikkelig hjelp: 2 timer.
Utføres
  • Daglig.
  • Øyeblikkelig hjelp.

Referanser 

  1. Nilsson-Ehle P, Söderlund MB, Theodorsson E (red.). Laurells Klinisk Kemi i praktisk medicin (9. opplag). Studentlitteratur 2012.
  2. www.mayomedicallaboratories.com
  3. Ridefelt P, Hilsted L, Juul A et al. Pediatric reference intervals for general clinical chemistry components - merging of studies from Denmark and Sweden. Scand J Clin Lab Invest. 2018; 78:365-72.
  4. Rustad P, Felding P, Franzon L, Kairisto V, Lahti A, Mårtensson A et al. Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest. 2004; 64:271-84.
  5. Bohn MK, Wilson S, Hall A. Pediatric reference interval verification for common biochemical assays on the Abbott Alinity system. Clin Chem Lab Med. 2021; 59:1554-62.