I det følgende gir vi anbefalinger for hvordan nevrofysiologisk undersøkelse kan benyttes i ulike tilstander. Enkelte tilstander som eksempelvis Mortons metatarsalgi og Meralgia Paraesthetica har vi ikke beskrevet, og vi henviser til andre kilder nærmere beskrivelse og anbefalinger for undersøkelse av disse tilstandene.1
Kapittelet ble utarbeidet av prosjektgruppen for Metoder i Klinisk Nevrofysiologi 1993–1997, og revidert Kvalitetsutvalget i Klinisk nevrofysiologi 2004–2008, 2015 og 2020.
Den viktigste årsaken til vingeskapula er affeksjon av n. thoracikus longus.
Det anbefales å undersøke sensoriske og motoriske nerver i armen. Nevrografi av n. thoracicus longus kan være teknisk vanskelig. Man måler latensen i n. thoracicus longus med overflateelektroder over m. serratus anterior og stimulering i Erbs punkt (se kapittel om nevrografi). Latenstidene sammenlignes på de to sidene. Ved mistanke om en mer utbredt plexusaffeksjon bør en supplere med flere sensoriske nerver (f.eks. n. cutaneus antebrachii med., lat., post. og n. radialis. Ved usikre funn bør kontralateral ekstremitet undersøkes for sammenligning.
Den viktigste undersøkelsen ved lammelse av skulderbladet er EMG av m. serratus anterior.
Pasienten undersøkes sittende eller liggende. Alternativer for plassering av EMG-elektroden:
N. thoracicus longus kan eventuelt stimuleres i Erbs punkt med elektroden i m. serratus. Andre muskler rundt skulderbue og i armen bør undersøkes avhengig av klinikk.