Når kan behandlingen avsluttes?

Arbeidsgruppens anbefaling:

• Hos barn foreslår vi at seponering av behandlingen vurderes etter 2 års anfallsfrihet
• Hos voksne kan seponering vurderes etter 2-5 års anfallsfrihet
• Før ev. seponering må risiko-nytte aspektet drøftes nøye med pasient og pårørende
• Vi foreslår at en ev. seponering skjer langsomt, over minst 1-2 måneder
• Vi foreslår å være tilbakeholden med seponering hos pasienter med en anfallsgenererende lesjon på MR og/eller epileptiform aktivitet i EEG - samt ved enkelte epilepsisyndromer, for eksempel JME

Anbefaling: Våre forslag.

Dokumentasjon: Lav kvalitet. Klinisk erfaring.

Dette er et vanskelig spørsmål, og det finnes få gode studier. Det har vært vanlig å hevde at man bør vurdere seponering av antiepileptika hos barn som har vært anfallsfrie i 1-2 år, og hos voksne som har vært anfallsfrie i 2-5 år1. Residivrisikoen og konsekvensene av anfallsresidiv synes å være større blant voksne enn blant barn.

I barnealderen er det noen syndromer, for eksempel Rolandisk epilepsi og Panayotpolous syndrom, der man avgjort bør vurdere seponering etter 1-2 år. Andre syndromer derimot, for eksempel Dravet syndrom og Lennox-Gastaut syndrom, vil man neppe vurdere seponering i det hele tatt. Ved de fleste andre syndromene er det en intermediær remisjonsrate, og spørsmålet, dvs. risiko vs. nytte ved en seponering, bør drøftes nøye med pasient og pårørende. Ulemper ved å fortsette behandlingen, for eksempel mulige langtidsbivirkninger, teratogene effekter og interaksjoner, må veies mot risikoen for nye anfall med de konsekvenser det kan få for bl.a. skolegang, jobb, førerkort m.m.

Den eneste dobbelt-blinde randomiserte studien på dette feltet er gjort på norske voksne pasienter. Man fant at etter 12 måneder hadde 15 % av dem som hadde seponert antiepileptika fått tilbakefall, mens 7 % av dem som fortsatt brukte antiepileptika hadde fått det. Det var ingen signifikant forskjell i livskvalitet mellom gruppene2.

To år etter seponering har i gjennomsnitt rundt én av tre fått tilbake nye anfall, og opp til 19 % oppnår ikke samme gode anfallskontroll etter reinstituering av antiepileptika34.

Det er få pålitelige prediktorer for tilbakefall av anfall etter seponering. Vi mener man bør være tilbakeholden med å avslutte behandlingen hos pasienter med et morfologisk substrat for anfallene (funn på cerebral MR) og/eller epileptiform aktivitet i EEG - samt ved enkelte epilepsisyndromer5.

Det er ikke sikker evidens for at seponering av antiepileptika har en negativ påvirkning på langtidsprognosen6.

Dersom man velger å seponere, bør nedtrappingstakten individualiseres1. Vi anbefaler at dette skjer langsomt, over minst 1-2 måneder.