Pårørende

Å etablere et godt samarbeid med pårørende er viktig av flere grunner. Pårørende har ofte god kunnskap om hvordan pasienten vanligvis fungerer og kan bidra med viktig informasjon om perioden i forkant av innleggelsen.

• Pårørende har ofte selv betydelig behov for informasjon som helsepersonell må forsøke å imøtekomme. For noen pårørende har perioden i forkant av innleggelsen vært belastende og de kan være utslitte og fortvilte. I noen tilfeller kan pårørende oppleve at pasienten er sint og bebreider de pårørende for innleggelsen. I slike tilfeller er de pårørende i behov av trygging på at pasienten er godt ivaretatt og at personalet nå har overtatt ansvaret for pasienten. Noen vil trenge støtte på at de har handlet riktig i forbindelse med å søke helsehjelp for pasienten.
• Pårørende med liten eller ingen erfaring med psykiske lidelser fra tidligere kan ha vansker med å forstå pasientens symptomer, endrede atferd og kan ha mangelfull kunnskap om Psykisk helsevernlov. Endringene hos pasienten kan oppleves skremmende og uforståelige, og pårørende er i slike tilfeller i behov av gjentatt informasjon om symptomer, behandling og behandlingsforløp. Det kan være nyttig å ha skriftlig informasjon tilgjengelig som pårørende kan få med seg hjem.
• Gjennom behandingsforløpet vil pårørende være viktige støttespillere for pasienten. Ofte planlegges permisjoner sammen med pårørende, og deres oppfattelse av pasientens tilstand kan ha betydning for planlegging og videre forløp. God informasjonsflyt er viktig både for oppfølging av pasienten og ivaretagelse av pårørende.
• Pårørende er ofte de som har tettest kontakt med pasienten i etterkant av utskrivelse. Ved å sikre at pårørende har nødvendig kunnskap om pasientens sykdom, sårbarhet og eventuelle varselssignaler kan pårørende kunne gjenkjenne tegn på forverring og intevenere tidlig. Kjennskap til pasientens egen krise/mestringsplan vil være nyttig, og pasienter bør oppfordres til å innvolvere sine pårørende der hvor en slik plan foreligger.
• Å ha informasjon tilgjengelig på flere språk bidrar til å sikre informasjonsflyten ovenfor pårørende med begrensede norskkunnskaper. Det kan også være aktuelt å bruke tolk.

Pårørendes rett til informasjon

• Dersom pasienten samtykker til det, skal pårørende gis informasjon om pasientens helsetilstand, diagnose, behandlingsutsikter og helsehjelpen.
• Uavhengig av samtykke har nærmeste pårørende rett på informasjon i den utstrekning «forholdene tilsier det». Dette vil være tilfelle i situasjoner hvor det ikke er mulig å innhente samtykke på grunn av pasientens psykiske tilstand og forutsetter at pasienten i frisk tilstand ville ha ønsket at informasjon ble formidlet til nærmeste pårørende.
• Ved tvungent psykisk helsevern har pårørende noen særlige rettigheter etter psykisk helsevernloven i tillegg til rettighetene etter pasient- og brukerrettighetsloven, se Lovdata
• Uavhengig av om pasienten har gitt samtykke til å gi informasjon til pårørende bryter man ikke taushetsplikten dersom man gir generell informasjon om kontaktinfo, rutiner, tilbud, lovverk og liknende.

• Man kan gi generell veiledning om hva pårørende kan forvente seg nå og ved videre forløp.

• Man kan lytte til informasjon fra pårørende og gir uttrykk for viktigheten av deres rolle og komparentopplysningene de gir.

• Dersom diagnosen er kjent for pårørende kan man gi generell informasjon om sykdommen, vanlig behandling og prognose.

• Man kan spørre hvordan det går med pårørende.

• Man kan gi informasjon om nettressurser og foreninger for pårørende:

  LPP- Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse, Piosenteret.no, Pasient-og brukerombudet.

   

Se for øvrig https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63/KAPITTEL_3#§3-2

Barn som pårørende

• I følge Helsepersonelloven § 10 a skal helsepersonell bidra til å dekke behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn kan ha som følge av at barnets forelder eller søsken er pasient med psykisk sykdom.
• Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten har ofte barneansvarlige som har ansvar for å sikre oppfølging av mindreårige pårørende.

• Primært er det foreldre og andre omsorgsgivere som skal gi informasjon og følge opp barna. Når det er nødvendig for å ivareta barns behov skal man snakke med pasienten om barnas informasjons- eller oppfølgningsbehov og tilby informasjon og veiledning. Barn og andre som har omsorgsrolle bør tilbys å ta del i en slik samtale.

• Barn og personer som har omsorg for disse gis informasjon om pasientens sykdomstilstand, behandling og mulighet for samvær. Informasjonen som gis bør være tilpasset mottakeren.

• Besøk av barn vurderes og planlegges i forkant av behandlere og primærkontakter. Besøk tilrettelegges på et egnet sted.

• Verktøy for samtaler med barn: Barnespor- Barn som pårørende innen Rus og Psykisk Helse.