Delirium er en akutt og reversibel kognitiv svikt med nedsatt bevissthetsnivå og svekket oppmerksomhet. Pasienten har ofte søvnforstyrrelser, og kan ha hallusinasjoner og vrangforestillinger. Pasienten kan være psykomotorisk urolig (hyperaktivt delirium), eller passiv og apatisk (hypoaktivt delirium), og kan svinge mellom disse tilstandene. Symptomene kommer akutt, forløpet er svingende, og kan vare fra timer til uker (eHåndbok dokID 13384) (Du må være pålogget jobb-pc for å få opp denne linken)

Delirium skyldes i prinsippet alltid en akutt, somatisk sykdom. Delirium forekommer hos 20-40% av akutt syke eldre på sykehus, og er ofte en del av bildet ved "akutt funksjonssvikt". Prevalensen er høyest hos pasienter med underliggende demens eller annen organisk hjernesykdom. Delirium er assosiert med økt morbiditet og mortalitet.

Behandle utløsende årsak

Delirium kan være eneste symptom, og den utløsende årsaken kan for øvrig være symptomfattig (infeksjon uten feber, hjerteinfarkt uten brystsmerter osv.). Diagnostikken bør rette seg mot å finne utløsende årsak.

Symptomatisk behandling

• Oksygen og/eller væsketilførsel ved behov. Systolisk BT skal som hovedregel være over 90 mmHg. Blodtransfusjon ved anemi, Hb bør vanligvis være over 9.
• Korrigere elektrolytt- og syrebaseforstyrrelser.
• Adekvat analgesi ved smerter.
• Paracetamol ved feber.
• Sørg for ro og hvile. Begrense antall personale som tar hånd om pasienten.
• Seponere legemidler som ikke er helt nødvendige i den akutte situasjonen.

Medikamentell behandling – forordnes av lege

Målsetningen for behandlingen er at pasienten får sove. Ved sterk uro/psykotiske symptomer er førstevalg haloperidol 1-2,5 mg i.v til symptomfravær (med halvering av dosen neste døgn). OBS malignt nevroleptikasyndrom og forlenget QT-tid. Det kan være nødvendig med sederende midler som har raskere effekt, f.eks. midazolam (gjentatte doser på 0,5-1 mg). Klometiazol (Heminevrin®) 600 mg til kvelden, eventuelt 300 mg x 3. OBS BT-fall og respirasjonsdepresjon.