Omfanget av respiratoriske komplikasjoner avhenger av nivå på ryggmargsskaden og grad av motorisk utfall. I akuttfasen etter ryggmargsskade rammes opptil 80 % av pasientene av respiratoriske komplikasjoner. Langtidsoppfølging viser at respiratoriske komplikasjoner er den hyppigste dødsårsaken blant ryggmargsskadde.
De vanligste lungekomplikasjonene etter spinalskade er sekretstagnasjon, utvikling av atelektaser, pneumoni og respirasjonssvikt.
Forebygging av respiratoriske komplikasjoner må starte umiddelbart etter skade, uavhengig av nivå på ryggmargsskaden.
Hvis pasienten har fått pneumoni har slimmobilisering høyeste prioritet, og pasienten er aktuell for helgebehandling og i enkelte tilfeller også kveldsbehandling.
Ut fra skadens omfang bør fysioterapeut samarbeide tett med lege, sykepleiere og evt. lungelege om tiltak.
Aktuelle terapeutiske tiltak:
Tidlig lungemedisinsk vurdering anbefales for alle cervikale og høye/ midt-torakale skader (tilsynsforespørsel, SO Hau Lunge generell tilsyn).
Avklaring av behov for mekanisk ventilasjon både i akuttfasen og ved langtidsoppfølging samt gode metoder for sekretmobilisering, er vesentlig. Høy ryggmargsskade (C1-C3) innebærer invasiv mekanisk ventilasjon.
Pasienter med ryggmargsskade har overhyppighet av søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser, spesielt obstruktivt søvnapnésyndrom, noe som kan påvirke livskvalitet og rehabilitering.
ABC - Lungefunksjon for deg med ryggmargsskade
Ryggmargsskade og trening - Helsebiblioteket
Ryggmargsskade - NEL - Norsk Elektronisk Legehåndbok (legehandboka.no)
Fysioterapi ved ryggmargskade i akutt fase på Spinalenheten - intern elektronisk metodebok Helse Bergen