Forebygging av lungekomplikasjoner

Omfanget av respiratoriske komplikasjoner avhenger av nivå på ryggmargsskaden og grad av motorisk utfall. I akuttfasen etter ryggmargsskade rammes opptil 80 % av pasientene av respiratoriske komplikasjoner. Langtidsoppfølging viser at respiratoriske komplikasjoner er den hyppigste dødsårsaken blant ryggmargsskadde.

De vanligste lungekomplikasjonene etter spinalskade er sekretstagnasjon, utvikling av atelektaser, pneumoni og respirasjonssvikt.

Forebygging av respiratoriske komplikasjoner må starte umiddelbart etter skade, uavhengig av nivå på ryggmargsskaden.

Hvis pasienten har fått pneumoni har slimmobilisering høyeste prioritet, og pasienten er aktuell for helgebehandling og i enkelte tilfeller også kveldsbehandling.

• Respirasjonssvikt gir varierende symptomer og bør kartlegges hos ryggmargsskadede rutinemessig
• Vitalkapasitet og FEV følges daglig eller ukentlig
• Målinger av oksygenmetning gjøres med jevne mellomrom
• Respirator er nødvendig hjelpemiddel ofte innledningsvis, jo høyere og mer komplett er skade, desto mer sannsynlig er respirasjonssvikt
• I tillegg til respirator, bør behovet for CPAP og BiPAP masker vurderes
• Indikasjon for CPAP/BiPAP maske eller respirator vurderes i samarbeid med lungespesialister

Ut fra skadens omfang bør fysioterapeut samarbeide tett med lege, sykepleiere og evt. lungelege om tiltak.

Aktuelle terapeutiske tiltak:

• Regelmessig stillingsendring og rask mobilisering (ved cervicale skader er vitalkapasiteten best i liggende stilling, evt. med hodeenden vippet nedover)
• PEP ventil/system 22
• Direkte eller indirekte pusteøvelser
• Cough Assist
• Truncusmobilisering
• Avspenningsteknikker og bevisstgjøring av pust
• Hostestøtte
• Airstacking-teknikker
• Ventilasjonsstøtte

Tidlig lungemedisinsk vurdering anbefales for alle cervikale og høye/ midt-torakale skader (tilsynsforespørsel, SO Hau Lunge generell tilsyn).

Avklaring av behov for mekanisk ventilasjon både i akuttfasen og ved langtidsoppfølging samt gode metoder for sekretmobilisering, er vesentlig. Høy ryggmargsskade (C1-C3) innebærer invasiv mekanisk ventilasjon.

Pasienter med ryggmargsskade har overhyppighet av søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser, spesielt obstruktivt søvnapnésyndrom, noe som kan påvirke livskvalitet og rehabilitering.