Resuscitering

Sist oppdatert: 31.01.2023
Utgiver: UNN Tromsø
Versjon: 1.2
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

Her omtales resusciteringstiltak ved UNN Tromsø.

Definisjon 

  • Vurdering av grad av blodtap baserer seg på en kombinasjon av skademekanisme, sykehistorie, funn ved undersøkelse og fysiologiske tegn.
  • Massiv transfusjon defineres som transfusjon av ≥ 5 erytrocyttkonsentrater i løpet av 3 timer, eller > 10 i løpet av 10 timer.
  • I tidlig fase kan Hb være normal til tross for stor blødning. Lav og/eller fallende Hb er tegn på betydelig blødning

Massiv transfusjon – indikasjon for iverksettelse 

  • Klinisk mistanke om pågående blødning i kombinasjon med fysiologisk påvirkning indikert ved BTsyst < 90 mmHg.
  • Sjokk-indeks (puls/BTsyst) ≥ 1.4, endret mental status, blek og kald hud, forsinket sentral kapillærfylning, økt respirasjonsfrekvens vil også kunne indikere tidlig behov for massiv transfusjon.
  • Massiv transfusjonspakke bør bestilles ut fra prehospitalt forhåndsvarsel dersom mistanke om massiv blødning og pasient i sjokk. Det er da kritisk med tidlig varsling for å muliggjøre volumresuscitering med blodprodukter.

Massiv blødning – resuscitering 

Handlingsplan ved massiv blødning - resuscitering

  • Lokal blødningskontroll
  • Varmekonservering
  • Venetilganger
  • Permissiv hypotensjon
  • Bestill massiv transfusjonspakke
  • Blodvarmer med høy kapasitet
  • Tranexamsyre så tidlig som mulig

 

Lokal blødningskontroll

  • Lokal kompresjon, pakking av sår og elevasjon
  • Torniquet på ekstremitetsblødninger
  • Bekkenslynge ved mistanke om bekkenblødning
  • Reponerer disloserte frakturer
  • Damage Control Surgery inkl endovaskulær ballongokklusjon, embolisering og stentgrafting
  • Negativ EFAST utelukker ikke klinisk relevant blødning.
  • Rask CT av relevante kroppsregioner kan og vurderes dersom pasienten er metastabil, det vil si stabil under pågående transfusjon

 

Varmekonservering

  • Bairhugger øvre + nedre om mulig
  • Varmemadrass
  • Bruk av blodvarmer for transfusjon. To stk mellomkapasitets blodvarmer (200-500 ml/min, QinFlow) eller en høykapasitets-blodvarmer (1000-1500 ml/min, Belmont Rapid Infuser)

 

Venetilgang

  • To grove PVK (16 g/grå, 14g/orange) i fossa cubitii og Rapid Infusion Catheter (7 Fr). Etabler grov sentralvenøs tilgang
  • Kapasitet: Dialysekateter (ikke-tunnellert) > > Rapid Infusion Catheter (7 Fr) > > 2 PVK (16 g/grå) > > Introducer (7Fr) > > 5-lumen SVK.
  • Ved manglende venetilgang legges intraossøs nål parallelt med forsøk på venekanylering (helst os tibia).
  • Blottlegging av v saphena magna aktuelt dersom man ikke klarer etablere andre adekvate tilganger.

 

Permissiv hypotensjon og begrenset volumtilførsel

  • Permissiv hypotensjon (SBT 80-90 mmHg, MAP 50-60mmHg), bortsett fra ved samtidig hodeskade der MAP > 80 mmHg tilstrebes. Hvis intrakraniell hypertensjon foreligger må MAP økes til antatt CPP over 50-60 mmHg.
  • Begrens volumtilførsel inntil hemostase er oppnådd.
  • Blodprodukter bør utgjøre hoveddelen av volum gitt.
  • Krystalloid væske brukes i så liten grad som mulig (til å holde tilganger åpne).
  • Syntetiske kolloider unngås.
  • Hypertone løsninger brukes ikke så lenge det er tilgang på blodprodukter.
  • Vasopressorer og inotropika gis på sedvanlig indikasjon for å oppnå akseptabel hemodynamikk. Noradrenalin kan være aktuelt midlertidig under pågående volumresuscitering for så å trappes ut når euvolemi er oppnådd.

 

Tranexamsyre

  • Tranexamsyre bør gis så tidlig som mulig og innen 3 timer etter skaden. Dosen er 1 g etterfulgt av infusjon 1 mg/kg/t i 8 timer. Barn: 15 mg/kg initialt, deretter 15 mg/kg over 8 timer.

Massiv transfusjonspakke (MTP) – Bestilling og oppstart 

Massiv transfusjonspakke (MTP)

  • 3 enheter erytrocyttkonsentrat (3 enh = 750 ml)
  • 3 enheter plasma (3 enh = 600 ml)
  • 1 enhet trombocyttkonsentrat (1 enh = 200 ml)
  • 3 g fibrinogen første gang. Deretter 1g per pakke
  • Calsium 5 mmol

En pakke erstatter ca 1 liter blødning

 

Bestilling massiv transfusjonspakke: Vakthavende bioingeniør (26285/98163)

 

  • Blodprøve til ABO/Rh-typing og screening mhp irregulære antistoffer tas, om mulig, før transfusjonen starter.
  • Oppgi kjønn og alder ved bestilling av massiv transfusjonspakke. Dette av hensyn til Rh (D) ved transfusjon til kvinner i fertil alder.
  • Bestill initialt 1-2 stk massiv transfusjonspakke. Ved behov for umiddelbar transfusjon leveres uforlikt beredskaps blod (0 Rh-) og plasma (AB). Ved etablert forlik leveres ut forlikte transfusjonspakker og man går over til dette. Ytterligere transfusjonspakker rekvireres ved behov.
  • OBS! Det tar 15-20 min å tine/klargjøre plasma. Start derfor med transfusjon av erytrocyttkonsentrat, trombocytter, samt 3 g fibrinogen i påvente av første runde plasma.
  • Fibrinogen (Riastap) 1 g IV pr massiv transfusjonspakke (3:3:1), 3 g i første runde. Kontrolleres vha ROTEM eller vanlige koagulasjonsprøver. Plasma fibrinogen bør være høyere enn 2g/l.
  • Kalsium: 5 mmol Ca per massiv transfusjonspakke (3:3:1). 5 mmol gis dersom ionisert Ca < 1,1 mmol/l.

Massiv transfusjon 

Tidlig og balansert erstatning av tapte blodkomponenter og gjenvinning av koagulasjonsevne

 

  • Blodproduktene skal fortrinnsvis gis samtidig med bruk av høy-kapasitets blodvarmer.
  • Unngå krystalloider som vil gi hemodilusjon, hypofibrinogenemi, acidose og hypokalsemi.
  • Bruk cell-saver om mulig. Ved retransfusjon av cell-saver blod erstatt plasma og trc med forholdet 3:3:1 (cellsaverblod:plasma:trc).
  • Etter transfusjon av 2-3 blodprodukter re-evalueres behovet for fortsatt massiv transfusjon.
  • Evaluer og re-evaluer som skissert i Fig 1. Når prøvesvar (koagulasjonsprøver, ROTEM osv) foreligger gis spesifikk terapi etter behov.
  • Under ukontrollert blødning bør Hb 10-12 g/dl etterstrebes. Etter oppnådd hemostase er 8-9 g/dl akseptabelt (økende viskositet ved økende hematokrit har en hemostatisk effekt)
  • Natriumbikarbonat (500 mmol/l, 250 ml): 250 mmol IV ved pH < 7,25/ BE < -5
  • Koagulasjonsfaktormangel korrigeres med faktorkonsentrater eller plasma avhengig av pasientens volumbehov.
  • Når ROTEM-svar foreligger styres koagulasjonsfaktorterapi etter dette.

Overordnet handlingsplan ved massiv blødning: Etter mal eller målrettet 

Ekstratiltak ved massiv blødning og bruk av antikoagulantia/platehemmer  

Konferer vakthavende hematolog ved alvorlig blødning forverret av medikamentbruk.

 

Medikament

Laboratorietest

Initialbehandling/reversering

(evaluer m/ laboratorietest)

Warfarin*

INR (bruk verdier i dosering av PCC)

Vit K 5-10 mg IV

PCC (protrombinkomplekskonsentrat) 25-50 IU/kg

Heparin (ufraksjonert)

INTEM CT ↑

INTEM CT/HEPTEM CT > 1,25

aPTT > 38s

ACT > 150

Protamin 1 mg/1000 IU heparin dersom ACT er 420, redusert dose ved lavere verdier, økt ved høyere.

Enoxaparin

INTEM CT ↑

Anti-Xa

Protamin 1 mg/1 mg enoxaparin (effektivitet 50-60%, maks 50 mg som bolus)

Dalteparin

INTEM CT ↑

Anti-Xa

Protamin 1 mg/ 100 IU dalteparin (effektivitet 50-75%, maks 50 mg som bolus)

Dabigatran (pradaxa)

Anti-Xa

Idarucizumab 5 g (evt gjenta)

aPCC (aktivert protrombinkompleks, Feiba) 50-80 IU/kg

Rivaroxaban (xarelto)

Anti-Xa

PCC 30-50 IU/kg

evt aPCC 50-80 IU/kg

Apixaban (eliquis)

Anti-Xa

PCC 30-50 IU/kg

evt aPCC 50-80 IU/kg

Edoxaban (lixiana)

Anti-Xa

PCC 30-50 IU/kg

evt aPCC 50-80 IU/kg

ASA

Multiplate

Desmopressin 0,3 µg/kg

Dipyridamol

Multiplate

Desmopressin 0,3 µg/kg

Clopidogrel/Ticragrelol

Multiplate

Desmopressin 0,3 µg/kg

 

*Doseringstabell for plasma eller PCC ved warfarinbehandling når INR er kjent

 

Initial INR

2-2,5

2,5-3

3-3,5

>3,5

Dose plasma (ml/kg) a

20-30

30-40

40-50

>50

Dose PCC IE/kg b

20-30

30-40

40-50

>50

Dose utblandet PCC (ml/kg) b

0,9-1,3

1,3-1,6

1,6-1,9

>1,9

 

a Ta hensyn til pasientens volumsituasjon. Ved høy INR kan tilført ekspansjonen av plasmavolum fort bli uhensiktsmessig høyt og vi bruker PCC isteden. Plasma og PCC kan kombineres ved at 1 ml plasma kan erstattes med 1 IE PCC.

b En enkeltdose PCC bør ikke overskride 3000 IE (120 ml Octaplex = 6 pakker Octaplex). Ref. www.felleskatalogen.no

ROTEM, praktisk gjennomføring og tolkning 

  • ROTEM-analysen gjennomføres ved bruk av ROTEM delta som er lokalisert på blodbanken A10.
  • Som standard kjøres EXTEM og FIBTEM. Hvis det ønskes andre analyser (INTEM, HEPTEM eller APTEM) må det bes eksplisitt om dette.
  • ROTEM og koagulasjonsprøver tas senest etter 2 x MTP (3:3:1).
  • ROTEM: Rekvireres i DIPS som ROTEM, ø-hjelpsanalyse (ring 26730). Minimum 3 ml blod på citratglass, ferdige sett finnes på stue 11.
  • Analysen kan ses fortløpende på VNC Viewer.
  • Rekvirent tolker ROTEM-analysen. Dersom det ønskes hjelp til tolkning kontaktes primært vakthavende anestesileger. Ved behov kan blodbanklege kontaktes.
  • Under ROTEM-guidet terapi for akutt, livstruende blødning etterstreber man målverdier i øverste del av referanseområdet

 

 

Viktige begrensinger ved ROTEM

  • Hypokalsemi, hypotermi og acidose må korrigeres før ROTEM-analyse.
  • ROTEM påviser sjelden koagulasjonsforstyrrelser som skyldes bruk av platehemmere (eks. ASA, ADP-reseptorhemmere m.fl.), DOAK, warfarin og lavmolekylære hepariner), samt von Willebrands sykdom og faktor VIII-mangel.
  • ROTEM kan være unormal ved preeksisterende koagulasjonssykdommer (eks. antifosfolipidsyndrom). Hos slike pasienter bør transfusjonsbehandling med faktorkonsentrater konfereres med hematolog for å unngå overkorrigering.

ROTEM-algoritme 

'

 

Målrettet, ROTEMbasert transfusjon 

'

Guide til fibrinogensubstitusjon etter ROTEM-test 

 

Antall gram fibrinogen for å oppnå mål FIBTEM A5 på 15 mm

Utgangs FIBTEM A5, mm

11

7

3

0

Vekt, kg

20

0,5

1

1,5

2

40

1

2

3

4

60

1,5

3

4,5

6

80

2

4

6

8

Referanser 

  1. Tan JN. A massive transfusion. Am J Clin Pathology 2012.
  2. Mercer SJ.Hemorrhage and coagulopathy. Anaesthesia 2013.
  3. Pidcoke HF. Ten-year analysis of transfusion. The Journal of Trauma and Acute Care Surgery 2012.
  4. CRASH-2 collaborators. Effects of tranexamacid. Lancet 2010.
  5. Meyer MAS. Fibrinogen concentrates in bleeding trauma patients. ISBT Science Series 2012.
  6. Giancarelli A. Hypocalcemia in trauma. J surg res 2016.
  7. Spahn, D. R.et.al. The European guideline on management of major bleeding and coagulopathy following trauma: fifth edition, 1–74.2019.
  8. Lier, H.et al. Thromboelastometry guided therapy of severe bleeding. Essener Runde algorithm. Hamostaseologie, 33(1), 51–61.
  9. scghed.com
  10. rotem.de
  11. Nasjonal traumeplan – Traumesystem i Norge 2016

Videre lesing 

1. utgave av tidsskriftet Kirurgen 2022 har gode artikler om traumeresuscitering og om reversering av antikoagulasjon/platehemmere:

Kirurgen nr 1 2022

 

Sjokk og resuscitering (OUS traumemanual)