Uretrastriktur

Tranghet i uretra kan komme av ulike årsaker. Uretrastriktur er en vanlig tilstand, som kan medføre plager for pasienten.

• Hesitasjon, treg vannlating og etterdrypp
• Pasienten merker ofte at han bruker lengre tid enn andre på å late vannet. Symptomene kommer gjerne gradvis over lang tid
• Kan forekomme residiverende urinveisinfeksjoner
• Kan utvikle obstruktive symptomer som resturin eller urinretensjon, eller irritative symptomer med urgency og urgeinkontinens

Ofte er etiologien ukjent, men kan forekomme etter traume, bekkenfraktur, strålebehandling, instrumentering i uretra/kateterisering, medfødte klaffer, tumor, residiverende infeksjoner eller kjønssykdommer. I tillegg kan man få striktur etter hypospadioperasjoner og ved lichen sclerosus.

• Klinisk undersøkelse: tegn til hudforandringer eller tranghet i meatus
• Uroflowmetri: typisk langstrakt og kasseformet kurve
• Uretroskopi: visualiserer strikturen, lokalisasjon og passasje
• Uretrografi: kontrastundersøkelse for fremstilling av strikturens lengde og relasjon til sfinkter. Anbefales etter andre residiv og ved langstrakte strikturer

• Intern uretratomi: anbefales ved korte strikturer (< 2 cm) i pars bulbosa. Ved residiv anbefales kun ett forsøk til med intern uretratomi før man anbefaler åpen rekonstruktiv kirurgi. Dårlig resultat ved penile strikturer og lengre strikturer

• Åpen uretraplastikk: Gjøres ved Rikshospitalet. Anbefales som primærbehandling ved penile strikturer, strikturer > 2 cm, striktur etter hypospadioperasjoner og ved lichen sclerosus. I tillegg anbefales det ved residiv etter tidligere operasjoner

• Kateter i etterkant av operasjon, varighet av kateterbehandling er omdiskutert. Kateter kan fjernes operasjonsdagen Det er ikke vist at langvarig kanteterbehandling eller RIK gir behandlingsmessig gevinst
• Avsluttende kontroll etter 3 måneder med flow og resturinmåling
• Rekontakt ved økende symptomer