Forord

Norsk helsetjeneste må forholde seg til en verden med stadig nye utfordringer. Utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer, bruk av kjemiske våpen i konfliktområder og uhell med kjernereaktorer skjer som oftest langt borte, men kan likevel berøre norsk helsetjeneste og helsepersonell. Norge er også bundet av internasjonale avtaler mot masseødeleggelsesvåpen og av avtaler som skal bidra til å forebygge, beskytte og håndtere utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer globalt.

Også her hjemme har hendelser vist at det er behov for en nasjonal retningslinje på området kjemiske, biologiske, radioaktive, nukleære og eksplosive hendelser – CBRNE. Det er nok å nevne 22. juli-terroren i Oslo sentrum, tunnelbranner på Vestlandet og under Oslofjorden, kjemiske og radioaktive industriuhell, ebolavirussykdom, alvorlige forgiftningstilfeller, gassulykker, hendelser med pulverbrev og transportulykker med farlig gods.

Som for andre yrkesgrupper er helsepersonell best til å håndtere sykdommer og situasjoner de ser relativt ofte. I møte med ukjente sykdomsbilder- og årsaker blir håndteringen vanskeligere og behandling kan forsinkes eller i verste fall gjøres feil. Disse nye anbefalingene skal hjelpe helsepersonell med å foreta riktige valg som redder liv og begrenser skade, når uhellet er ute – og når særlig krevende sykdommer utfordrer helsetjenesten.

For å lykkes kreves et godt tverrsektorielt samvirke mellom fagmyndigheter, operasjonelle miljøer, nødetater og sykehus. Det er derfor mitt håp at aktører utenfor helsetjenesten også vil bruke dokumentet i sitt beredskapsarbeid.

Oslo, april 2017

Bjørn Guldvog

helsedirektør