Diagnostikk og differensialdiagnostikk

Man må utelukke at bevegelsene eller lydene har annen nevrologisk, medisinsk eller psykiatrisk årsak som fordrer annen type behandling. Symptomene skal ikke være forårsaket av medikamenter. Det er derfor viktig med differensialdiagnostisk kompetanse både innenfor nevrologi og psykiatri. Videoopptak kan være til stor hjelp. Pålitelige opplysninger om hvordan tics har startet og hvordan de har utviklet seg er viktig for den diagnostiske vurderingen. (Se Forekomst og klinisk forløp). Familieanamnese hører også med.

For nærmere beskrivelse av diagnosekriterier se følgende emne: Hva er tics og Tourettes syndrom?

Det finnes ulike ticsregistreringsskjemaer som kan være til hjelp ved kartlegging av tics. Det mest brukte skjemaet er Yale Global Tic Severity Scale (YGTSS). Se lenker til YGTSS, revidert versjon på Helsebiblioteket. Se også eget kapittel om utredningsverktøy Utredningsverktøy.

Noen ganger kan differensialdiagnostiske utfordringer føre til behov for henvisninger på tvers i spesialisthelsetjenesten. Det kan være nødvendig med både en nevrologisk og psykiatrisk vurdering. Sannsynligvis er dette ekstra aktuelt for voksne med mistanke om tics.

Voksne med mistanke om nyoppståtte tics bør derfor henvises til nevrolog. Det er viktig å finne ut om personen har hatt tics i barne-/ungdomsalder, eller om bevegelsene er nyoppståtte og kan skyldes en annen nevrologisk bevegelsesforstyrrelse eller ha en annen psykiatrisk forklaring.

Dagens diagnosesystemer (ICD-10 og DSM 5) grupperer TS sammen med psykiatriske tilstander/nevroutviklingsforstyrrelser. Derfor henvises de fleste med mistanke om TS til barne- eller voksenpsykiatri. I det fremtidige diagnosesystemet (ICD-11) vil TS bli klassifisert som en bevegelsesforstyrrelse innenfor nevrologi, og da vil sannsynligvis flere henvisninger først gå til den barnemedisinske eller nevrologiske delen av spesialisthelsetjenesten. De vanligste tilleggstilstandene og tilleggsvanskene skal utredes og behandles i psykiatrien og pasienter må da viderehenvises dit for ytterligere utredning.

Barn kan ha ulike bevegelser som ikke er tics og det må gjøre en diagnostisk vurdering.^1,2 Sterotypier er bevegelser som ofte debuterer ved yngre alder, har lengre varighet og involverer større muskelgrupper enn tics.^1,2

Funksjonelle (psykogene) ticslignende bevegelser eller lyder kan forekomme hos personer både med og uten TS. Det betyr at en person kan ha både tics og funksjonelle ticslignede bevegelser eller lyder.³ Hvis det er klinisk mistanke om "funksjonelle tics" må det gjøres en diagnostisk vurdering om bevegelsene som observeres passer med tics eller ikke. En slik differensialdiagnostisk vurdering kan være utfordrende, og det er nødvendig med klinisk erfaring og kunnskap om hvordan tics vanligvis opptrer og forløper over tid (se Epidemiologi og klinisk forløp og Karakterisering av tics). "Funksjonelle tics" er vanligere hos voksne enn hos barn.