Av kroppens totale jerninnhold på 3-4 gram (50-70 mmol) finnes ca. 3 mg (0,1 %) i plasma. Normalt er 100 % av plasmajernet bundet til transferrin. Plasmajern taes opp av cellene ved at transferrin bindes til spesifikke transferrinreseptorer på cellemembranen etterfulgt av endocytose av transferrinreseptor-jern-komplekset. Henimot alle kroppens celler har behov for jern som kofaktor i enzymer, cytochromer og proteiner. Bloddannende marg har størst behov og må tilføres 25-30 mg (400-500 µmol) jern per døgn for å opprettholde normal produksjon av hemoglobin. Den viktigste jernkilden er makrofager som resirkulerer jern fra nedbrytning av hemoglobin i gamle erythrocytter. Bare 1-2 mg jern absorberes daglig fra tarmen. Den kliniske betydning av å måle s-jern alene er begrenset. Størst relevans er beregning av transferrinmetning (se Transferrinmetning). Ved jernoverskudd med øket tilførsel av jern til plasma kan bindingskapasiteten til transferrin overskrides med dannelse av små-molekylære jernkomplekser kalt NTBI (« non-transferrin-bound-iron) med en konsentrasjon på 1-2 µmol/L.

Beregning av transferrinmetning ved utredning av jernoverskudd, utførelse av jernbelastningstest og kontroll av behandling med jernkelator (desferrioxamin o.l.). Intoksikasjon pga. overdose med jerntabletter.

S-ferritin er et bedre valg for diagnostikk av jernmangel og jernoverskudd.

Pasientforberedelse
Prøven tas fastende, fortrinnsvis om morgenen for å standardisere prøvetidspunktet mht. døgnvariasjon. Peroral behandling med jerntabletter seponeres 3-4 dager før prøvetaking. Ved parenteral jernbehandling må prøven taes tidligst 7-10 dager etter siste i.v.-tilførsel.

Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel. Unngå langvarig stase.

Holdbarhet

Prøven er holdbar i 7 døgn i kjøleskap, men prøven kan være kastet før dette pga. laboratoriets lagringskapasitet

Kildehenvisning

Felles nordiske referanseintervaller for personer >18 år

Urdal, P., Brun, A. og Åsberg, A, Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi 2009

Tall for analytisk variasjon: Se egen tabell.

Lave verdier med transferrinmetning < 16 % sees ved jernmangel, og forbigående ved akuttfasereaksjon.

Høye verdier med transferrinmetning > 40–45 % er typisk ved genetisk hemokromatose, hemolytisk anemi, ineffektiv erytropoiese, peroral og parenteral jernbehandling, ved blodtransfusjon. Transferrinmetning > 100 % ved kjent jernoverskudd eller under jernbehandling, tyder på NTBI.

Forbigående høye verdier og høy transferrinmetning sees ved akutt virushepatitt, overdrevet alkoholbruk med leverparenkymskade (alkoholhepatitt), inntak av jerntabletter, intoksikasjon pga. overdose jerntabletter, akutte leukemier.