Prosedyre for å diagnostisere og behandle endokrin svikt som oppstår under behandling med CTLA4-antistoff (ipilimumab), PD-1 hemmere (pembrolizumab og nivolumab) og PD-L1 hemmer (f. eks. atezolizumab).
Immun checkpoint-hemmere er et immunologisk behandlingsprinsipp som i dag benyttes ved kreftformer som: metastaserende malignt melanom, ikke-småcellet lungecancer, nyrecancer, Hodgkin’s lymfom og hode/halscancer. Mest brukt er PD-1 rettet behandling, ev. i kombinasjon med CTLA4-antistoff. Kombinasjonsbehandling øker bivirkningsfrekvensen. Behandlingseffekten beror på en T-celle aktivering. Immun-relaterte bivirkninger oppstår som en konsekvens av nedsatt selv-toleranse forårsaket av manglende T-celleinhibering. Bivirkningene ligner kjente autoimmune organmanifestasjoner, spesielt i hud, lever, lunge, GI-traktus og endokrine organer. Endokrin svikt kan mistolkes som f. eks. kolitt (magesmerter), fatigue eller redusert allmenntilstand som følge av kjemoterapi. Beskrevne endokrine bivirkninger inkluderer tyreoidea, hypofyse, og mer sjelden binyre, endokrin pankreas og paratyreoidea. Disse endokrine bivirkningene oppstår ofte svært brått og kan føre til rask klinisk forverring.
Tyreoidea
Forstyrrelser i tyreoideaprøver er vanlig (opptil ca. 1/3 av pasienter), sjelden alvorlig og fanges opp som ledd av rutinemessig prøvetaking. Biokjemisk uttalt hypertyreose kan ses, men går vanligvis over uten behandling. Forløpet likner subakutt tyreoiditt med tremor, tachycardi og uro, mens halssmerter ofte er fraværende. Utvikling av subklinisk eller manifest hypotyreose forekommer og behandles etter vanlige retningslinjer.
Hypofysitt
Intens hodepine og kvalme, ev. med nedsatt sidesyn (bitemporal hemianopsi) eller redusert visus er typiske symptomer. Pasientene kan ha nedsatt allmenntilstand grunnet hypofysesvikt. Lavt kortisol pga. ACTH-mangel er årsak til de mest uttalte symptomer og tegn. Den kortikotrope hypofysesvikten (ACTH-svikt) er vanligvis permanent, mens tyreotrop svikt (TSH-mangel) og gonadotrop svikt (LH/FSH) ofte er forbigående.
Binyrebarksvikt
Kortisolmangel gir redusert allmenntilstand, kvalme, muskelsmerter og arteriell hypotensjon. Hyponatremi og hyperkalemi er vanlige blodprøvefunn ved rutineprøver. Binyrebarksvikt er en potensielt livstruende tilstand. Se prosedyre Binyrebarksvikt.
Diabetes mellitus
Destruksjon av øyceller kan skje raskt og manifesterer seg med typiske symptomer på hyperglykemi (f. eks. polyuri, tørste, redusert allmenntilstand) og ev. utvikling av ketoacidose.
Anamnese og klinisk undersøkelse med spesielt fokus på
Blodprøver
Før behandlingsstart (helst før kl. 09.00) og ved mistanke om endokrine bivirkninger:
Ved mistanke om endokrine bivirkninger kan organspesifikke autoantistoffer bestemmes; anti-TPO, TRAS, anti-GAD, anti-IA2, anti-21-hydroksylase.
Hver 3–4. uke kontrolleres
Ved mistanke om alvorlig kortisolmangel må livsviktig behandling startes før svar på blodprøver foreligger, og behandling må ikke forsinkes av prøvetakningen. Dokumenter i journalen om prøvene er tatt før behandling er startet.
Radiologi
Ved mistanke om hypofysitt gjøres MR av hypofysen
Det er ikke vist at glukokortikoider i høye doser reduserer de endokrine bivirkningene på sikt.
Hypofysitt
Ved hypofysitt med sterk hodepine og/eller synsaffeksjon:
Øvrige pasienter
Tyreoideasykdom
Avvik i prøvene er hyppige og kan som oftest observeres uten spesifikk behandling.
Hypotyreose
Oppstart av Levaxin etter vanlige anbefalinger ved manifest hypotyreose. Ved latent hypotyreose (fritt-T4 i nedre referanseområde og TSH forhøyet til ca. 2–3 x øvre referansegrense) vurderes behandling avhengig av klinikk.
Hypertyreose
Vurder klinikk, vær obs på samtidig kortisolmangel som kan gjøre tilstanden mer alvorlig. Biokjemisk er uttalt hypertyreose av kort varighet. Anti-TPO og TRAS er vanligvis negative. Ofte er det ikke behov for behandling. Behandling med betablokker, f. eks. propranolol 20 mg x 3–4, kan forsøkes og trappes ned avhengig av symptomer. Kontrollprøver anbefales etter ca. 2 uker. Kan gå over til forbigående eller permanent hypotyreose. Ved vedvarende hypertyreose og uttalte symptomer må vanlig utredning av årsaken vurderes med kontroll av TRAS, og ev. scintigrafi eller ultralyd med doppler.
Primær Binyrebarksvikt
Diabetes mellitus
Obs. pasientene har insulinmangel og er i risiko for utvikling av ketoacidose. Se egne prosedyrer for dette.