Luftansamling i pleurahulen. Oppstår spontant hos ellers friske, eller i forbindelse med sykdom i lungeparenkymet (fibrose, emfysem, infeksjon, tumor), og ved traumer (ulykker, komplikasjoner til inngrep eller respiratorbehandling).
Diagnosen overveies ved akutt oppstått dyspné/brystsmerter, og ved hypersonor perkusjon og svekket respirasjonslyd over den ene lungen.
Rtg. thorax er diagnostisk, men fremre pneumothorax kan kreve CT.
Differensialdiagnoser
Lungeembolisme, hjerteinfarkt, pneumoni, astmaanfall, hyperventilasjonsanfall
Pleuradren med utsuging av luft må overveies. Eksufflering er et alternativ. Evt. kan man avvente hvis ingen symptomer, og liten pneumothoraxkappe (mindre enn ca. 5 cm uten økning). Dren er aktuelt ved økende pneumothorax, respiratorbehandling (fare for trykk-pneumothorax), bilateral pneumothorax eller mye pleuravæske.
Dreninnleggelse kan skje på kirurgisk avdeling (hele døgnet), røntgenavdelingen eller på lungeavdelingen (dagtid). Se eget avsnitt. Eksufflering med interkostal kanyle kan være et behandlingsalternativ.
Trykkpneumothorax (livstruende tilstand). Behandles med innleggelse av pleuradren. Øyeblikkelig luftevakuering kan være nødvendig med innleggelse av grov interkostal kanyle. Innstikk i overkant av costa, gjerne 2. ventrale interkostalrom i midtklavikulærlinjen, evt. 4.-5. interkostalrom på dorsalsiden.