Virkning

I motsetning til hva mange tror, har alkohol (i tillegg til ruseffekten) en dempende og bedøvende effekt. Grunnen til at alkohol først virker oppkvikkende er at hjernens hemmende funksjoner bedøves først.

Alkoholrusen forandrer humøret, svekker dømmekraften og evnen til å konsentrere seg og huske, og fører til at man tar større sjanser enn ellers. Større inntak gjør at balansen blir dårligere og bevegelser ukoordinerte. Etter hvert overtar den sederende funksjonen.

Skader og uønsket virkning

Alkohol er årsak til eller medvirkende årsak til mange somatiske og psykiatriske sykdommer. Blant disse er en rekke kreftformer, høyt blodtrykk, hjerterytmeforstyrrelser, infeksjoner, gastritt, leversykdom, ulike angsttilstander, depresjon, ulike psykotiske tilstander, alkoholisk encephalopati, perifer nevropati m.m. Alkohol er ofte en medvirkende årsak ved somatiske skader etter voldsepisoder, trafikkulykker eller fallulykker. Alkoholbruk under svangerskapet øker risiko for fosterskader (FAS-føtalt alkoholsyndrom) og lav fostervekt. I tillegg kommer de sosiale skadevirkningene knyttet til familie og arbeidsplass.

Interaksjoner

Legemidler og alkohol kan påvirke effekten av hverandre på de steder (i de organer) de skal virke. Samtidig tilstedeværelse av legemidler og alkohol i kroppen kan noen ganger føre til at legemidlet får en endret virkning og at risikoen for bivirkninger øker.

Symptomer/tegn på beruselse

Utåndingsluft med karakteristisk lukt, røde øyne, ustø gange, ukritisk oppførsel, uklar tale.

Symptomer/tegn på langvarig, høyt konsum (utover abstinens): Rød, opphovnet nese, skrubbsår og blåmerker etter fall, dårlig koordinasjon (ataxi), perifer parestesi.

Typiske abstinenssymptomer

uro, angst, skjelvinger, hjertebank, svetting, hodepine magesmerter, diare. Alvorlige abstinenssymptomer kan være hallusinasjoner, desorientering, hypertensjon, feber, agitasjon eller generelle kramper.

Laboratorieundersøkelser

Halveringstid: Normal forbrenning av alkohol er 0,15 promille per time, kan være betydelig høyere hos individer med toleranse.

Relevante blodprøver

Se-Etanol, leverenzymer (ALAT, ASAT, Gamma-GT), MCV, se-Ferritin, PeTH og CDT. Relevante urinprøver: U-etanol, u-ETG.

Virkning

• Virkningene av heroin og andre opioider avhenger av dose, brukerens tidligere erfaringer, miljøet det inntas i og måten stoffet inntas på.
• Bruk av opioider gir som regel en følelse av velbehag kombinert med nedsatt selvkritikk og likegyldighet.
  Rusvirkningen kan gå over i virkelighetsflukt hvor sult, smerte og dagligdagse behov ikke spiller noen rolle. Men virkningen kan også være rastløshet og tretthet, kombinert med kvalme og oppkast.
• Ved moderate høyere doser føles kroppen varm og tungen tørr. Senere går brukeren inn i en tilstand preget av vekselvis våkenhet og søvnighet hvor omverdenen lett glemmes.
• Opioider, først og fremst morfin, anvendes i stor utstrekning i medisinsk behandling. De er de mest effektive smertestillende midler vi kjenner.

Skade og uønsket virkning

• Ved større doser blir det vanskeligere å puste, pupillene trekker seg sammen, huden blir kald, fuktig og blålig og døden kan inntre som følge av pustestans.
• Pustestans er en særlig fare ved injeksjon og bruk av preparater der en ikke kjenner innholdet og renhetsgraden. Virkningen av en vanlig heroindose varer vanligvis 4‑6 timer, men kan variere betydelig.

Langtidsvirkning

Langvarig bruk av opioider kan føre til både fysiske og psykiske forandringer. Eksempler på dette: Buprenorfin kan i noen tilfelle gi økt angst. Buprenorfin kan i sjeldne tilfelle være assosiert med psykotiske symptomer, men årsakssammenhengen er uklar. Metadon kan gi noe dempning av angstsymptomer.

Det kan oppstå hjerneskader som kan inntreffe etter hypoksitilstander ved intoks.

Brukeren preges av tretthet og mindre utholdenhet, følelsesmessig ubalanse og manglende tiltakslyst. Infeksjoner, inkludert abscesser, sepsis, hiv/ aids, Hepatitt B og C er vanlig, men det skyldes bruk av urene sprøyter og ikke stoffet i seg selv. Vekttap, ev avmagring. Stikkmerker og abscesser (ev. arr etter slike) ved i.v. bruk.

Interaksjoner

Forsterket sedativ effekt ved samtidig bruk av rusmidler og legemidler med sederende effekt, f.eks. alkohol, barbiturater, cannabis, sederende antihistaminer, benzodiazepiner og pregabalin.

Symptomer og tegn på ruspåvirkning

Sedasjon, sløret tale, små pupiller.

Laboratorieundersøkelser

Opioider i urin kan påvises i 2-4 døgn etter enkeltinntak avhengig av virkestoff og administrasjonsmåte. Lengre påvisningstid ved langtidsvirkende opioider som buprenorfin og metadon i LAR.

Virkning

• Virkningene av cannabis, kan variere sterkt og avhenger dels av mengde stoff og innhold av THC (tetra hydro cannabinol) og CBD (cannabidiol), dels av personlighetstypen til brukeren, dels av omgivelsene og forventninger til rusen.
• Noen opplever gledesfølelse, ikke sjelden i form av «latteranfall» og pratsomhet, med endrede sanseinntrykk av lukt, farge og lyd. Noen kjenner mest ubehag med angst, kvalme og svimmelhet, mens andre opplever dempende effekter som f.eks. søvnighet.
• Ved røyking kan rusvirkningen komme etter få minutter og vare i 1–2 timer. De kroppslige kjennetegnene er økt pulsfrekvens, røde øyne og tørr munn.
• Andre kjennetegn er plutselig sultfølelse eller lyst på søtsaker. Ved spising av cannabispreparater skjer opptaket langsommere og dårligere enn ved røyking. Cannabis kan inntas som cannabisolje røykt i e-sigaretter.

Skade og uønsket virkning:

Selv ved små doser vil oppmerksomheten og avstandbedømmelsen svekkes. På grunn av dette er det trafikkfarlig å sette seg bak rattet eller kjøre motorsykkel etter å ha brukt cannabis. Ulykker av ulik art, drukning og annen brå død, kan ha sammenheng med kritikkløse handlinger og nedsatt funksjonsevne under rusen.

Akutte depresjoner, angst eller forfølgelsesforestillinger forekommer også, avhengig av sinnstilstand, mengde stoff og innhold av THC. Slike reaksjoner kan oppstå under en enkelt rus, eventuelt etter korttidsbruk.

Langtidsbruk kan svekke lungefunksjonen og gi kronisk bronkitt, astmaplager og andre lungesykdommer. THC kan redusere kroppens immunforsvar, samt påvirke hormonbalansen i kroppen både hos menn og kvinner. Psykiske symptomer ved langtidsbruk kan inkludere økt angst, problemer med hukommelse og konsentrasjon. Cannabisbruk kan gi hallusinasjoner også i abstinensfase og øker risikoen for utløsning av psykosesykdom.

Symptomer og tegn på ruspåvirkning

Rolig, lett oppstemt, noen ganger sløv pasient, langsomme bevegelser. Kronisk hoste eller kremting. Kan ha psykotiske symptomer (oftest hallusinasjoner). Høy puls, røde øyne, munntørrhet. Søtlig lukt (omtrent som røkelse) av klær, hår.

Laboratorieundersøkelser

THC i blod og urin kan påvises i inntil 10 dager etter enkeltinntak, inntil 12 uker etter langvarig, høyt inntak.

Syntetiske cannabinoider (SC) er stoffer laget for å etterligne effekten av organisk cannabis, til nå har det blitt rapportert om 75 ulike typer i Europa. SC har funksjonell likhet med cannabis (THC) og binder til de samme cannabinoide reseptorene og kan være opptil 100 ganger mer potent enn cannabis.

Stoffet selges i pulverform eller sprøytet over urteblandinger - «herbal highs», «K2» eller «legal highs» med ulikt innhold av SC. De vanligste inntaksmåtene er røyking, sniffing eller per os.

Virkning

Brukere oppgir at SC har en sterk cannabislignende effekt med en positiv rusopplevelse som gir en følelse av å være «høy», ha økt appetitt, økt energi, vansker med å kontrollere latter og en følelse av å være fokusert.

Uønsket virkning

Det er liten forskjell mellom doser som gir ruseffekt og doser som kan være skadelige.

Sentralnervesystemet: Hukommelsesvansker, agitasjon, koma, kramper, panikk, selvmord. Det ser ut til å være større risiko for psykose ved bruk av SC enn ved bruk av cannabis.

• Hjerte/kar - Takykardi, hypertensjon, brystsmerter, ischemi.
• Metabolisme - Hyperglykemi, hypokalemi, acidose.
• Annet - Kvalme, oppkast, feber.

Det er usikkerhet knyttet til toleranseutvikling og avhengighet. Det finnes lite informasjon om skadevirkning på foster/barn under graviditet og amming.

Interaksjoner

Flere leverenzymer kan være involverte i omsetningen av ulike SC, men klinisk relevante interaksjoner med legemidler er foreløpig ikke beskrevet.

Laboratorieundersøkelser

St Olavs hospital, dopinglaboratoriet OUS og Folkehelseinstituttet analyserer blod, spytt og urin kun for de hyppigst beslaglagte SC, en negativ prøver avkrefter derfor ikke at prøvegiver har tatt SC.

Virkning

Foruten å virke beroligende, angstdempende, søvninduserende og muskelavslappende vil bruk av store doser benzodiazepiner gi svekket innlæringsevne, hukommelse, oppmerksomhet og konsentrasjonsevne. Reaksjonsevne, bevegelseskontroll og psykomotoriske ferdigheter vil være redusert ved høye doser.

Benzodiazepiner tatt både i terapeutiske doser (definerte døgndoser) kan svekke ulike sider ved kognitiv funksjon, og øke ulykkesrisikoen hos bilførere. Hvis dosene overstiger definert døgndose (DDD) eller flere medikamenter kombineres, forsterkes denne effekten. Helsekravene til førerkort innebærer strenge restriksjoner for bruk av slike legemidler.

Benzodiazepiner brukes til behandling av angst (for eksempel diazepam, oksazepam, alprazolam), epilepsi og kramper (for eksempel klonazepam, diazepam), samt søvnløshet (for eksempel nitrazepam). Brukt i vanlige terapeutiske doser gir medikamentene vanligvis ikke rus.

Skade og uønsket virkning

I kortvarige behandling har disse medikamentene få bivirkninger og de er lite giftige. En ev. overdose kan gi bevisstløshet og respirasjonsdepresjon. Dette kan være livstruende, men kan behandles med motgift.

Medikamenter i denne gruppen bør vanligvis ikke brukes ut over 4 uker. Hvis behandlingen varer lenger vil det også kunne oppstå bivirkninger, ofte i form av symptomer som minner om de pasienten i utgangspunktet fikk medikamenter mot. Eksempler på dette kan være søvnproblemer, angst, muskelspenninger. Pasienter kan også få senket stemningsleie, konsentrasjons- og hukommelsesproblemer. Etter noen ukers forbruk kan det også oppstå abstinenssymptomer hvis pasienten forsøker å trappe ned eller slutte brått. Disse symptomene oppleves som svært ubehagelige, og kan i noen tilfeller bli alvorlige som ved delirium tremens.

Interaksjoner

Forsterkning av alkohol- og opiatrus, krysstoleranse.

Symptomer og tegn

Sedasjon, sløret tale, ustøhet, langsomme bevegelser.

Laboratorieundersøkelser

Benzodiazepiner i urin eller serum, kan påvises i urin inntil 2 uker etter siste inntak.

Amfetamin og metamfetamin er kjemisk fremstilt og inntas gjennom munnhulen som tabletter, pulver eller oppløst i væske, injiseres, røykes eller sniffes.

Kokain er blader fra kokaplanten som tygges eller syntetisk utviklet stoff fra virkestoffet i kokablader som røykes, sniffes, injiseres og tas i tablettform.

Khat er blader fra khat-treet og tygges over 3-4 timer.

Virkning

Bruk av sentralstimulerende stoffer kjennetegnes av hevet stemningsleie, økt psykomotorisk tempo og velvære. Vanlige symptomer og funn er høy selvfølelse, pratsomhet, rastløshet, nervøsitet, svimmelhet, våkenhet/mangel på søvn og redusert sultfølelse.

Skade og uønsket virkning

• Den stimulerende virkningen på hjerte- og karsystemet gir en økt risiko for blant annet hjerneblødning, hjerteinfarkt og hjerterytmeforstyrrelser, noe som kan lede til et dødelig utfall
• Bruk av sentralstimulerende midler over tid innebærer ofte lite søvn. I disse periodene kan man utvikle akutte psykoser, mani, hyperaktivitet, paranoide tanker og aggressivitet.
• Redusert appetitt fører til vitaminmangel og dårlig ernæring
• Ved injiserende bruk er det fare for overføring av hepatitter og hiv samt infeksjoner på innstikksstedet
• Kokain, metamfetamin og amfetamin kan gi kramper og hypertermi
• Metamfetamin kan gi sterk kløe
• Pga. tannin i khat får brukere skader på tannemalje, irriterte slimhinner og forstoppelse
• Utvikling av avhengighet er ulik avhengig av bruksmåte med størst risiko ved injiserende bruk og røyking

Interaksjoner

Når det foreligger akutt rus må legemidler som påvirker den sentralnervøse eller kardiovaskulære funksjon brukes med forsiktighet. Forsiktighet ved bruk av antihypertensiva (betablokkere, klonidin). Trisykliske antidepressiva (og mianserin) vil i teorien kunne øke effektene av amfetaminer og disse samt andre antidepressiva (SSRI) kan i sjelden tilfeller gi serotonergt syndrom kombinert med sentralstimulerende rusmidler.

Symptomer og tegn

Dilaterte pupiller, økt puls, blodtrykk, åndedrett og temperatur. Agitasjon.

Laboratorieundersøkelse

Amfetamin påvises vanligvis 1 til 2 døgn i en blodprøve og 2 til 4 dager eller mer i en urinprøve. Kokain påvises i noen timer etter inntak i en blodprøve, i urin i flere dager. Khat: Katinon kan påvises i blod inntil 12 timer etter inntak, og i urin i inntil 30 timer.

De hallusinogene stoffene påvirker sentralnervesystemet og fremkaller sansebedrag, illusjoner og hallusinasjoner. I naturen finnes mange vekster med hallusinogene virkninger, den mest vanlige i Norge er spiss fleinsopp (psilocybe semilanceata). Hallusinogener kan også fremstilles syntetisk, der LSD er det mest kjente. Vi omtaler her hallusinogene stoffer i spiss fleinsopp, LSD (lysergsyredietylamid) og muskatnøtt. Det finnes også andre stoffer som kan ha hallusinogene virkninger, men som er sjeldne i Norge (f.eks. meskalin).

Spiss fleinsopp

Spiss fleinsopp er oppført på Statens helsetilsyns liste over narkotiske stoffer. Soppene Psilocybe cubensis (cubafleinsopp) og Panaeolus cyanescens (blånende flekkskivesopp) inneholder like store mengder psilocybin som spiss fleinsopp, og er også oppført i narkotikalisten. Rent virkestoff (psilocybin) kan ekstraheres fra fleinsopp, eller soppen kan spises fersk, tørket eller blandet ut i mat og drikkevarer.

Muskatnøtt

Muskatnøtt kan ha hallusinogene egenskaper ved større inntak. Myristicin og elemicin er de viktigste virkestoffene i muskatnøtt. Disse virkestoffene omdannes i kroppen til bl.a. amfetaminlignende stoffer med hallusinogene egenskaper. Det kan være vanskelig å forutsi reaksjonene etter inntak fordi innhold av virkestoffer i nøttene varierer. Vanligvis får man hallusinogene virkninger dersom man inntar en hel muskatnøtt eller mer.

LSD

LSD fremstilles som et løselig salt som i seg selv er farge-, lukt- og smakløst. Stoffet er meget potent, 50-100 mikrogram er nok til en rusdose. LSD inntas som regel gjennom munnen.

Virkning

Effekten av de hallusinogene stoffene i spiss fleinsopp og LSD inntrer vanligvis etter 5-20 min. Hallusinasjonenes effekt og intensitet er avhengig av dosen, men er normalt kraftigst etter 30-90 min og kan vedvare opptil 12 timer etter inntaket. De hallusinogene stoffene i muskatnøtt avviker derimot fra dette og vil først gi maksimal virkning etter noen timer.

Skade og uønsket virkning

Rusvirkningene av hallusinogener kan være så skremmende at man ikke ønsker å ta stoffet på nytt. Hovedvirkningen er sansebedrag. Vanligvis er brukeren klar over at det som oppleves ikke er reelt, men kan gjerne senere i rusen, eller ved bruk av høye doser, likevel ha vansker med å forstå hva som er sansebedrag og hva som ikke er det. Former og farger på objektene forandrer seg. Vanlige kjente tanker eller situasjoner får uante meninger. Man kan ha følelsen av å «se musikk» eller «høre farger». Oppfatningen av tid forandrer seg.

Det er ikke mulig på forhånd å forutse hvilken virkning LSD eller andre hallusinogener kan ha på den enkelte. Effektene kan i løpet av kort tid svinge mellom velbehag og frykt, fra en intens lykkefølelse til angst og panikk og sterke depresjoner. Hallusinasjonene kan være så kraftige at de kan medføre farlig atferd for brukeren.

I noen tilfeller kan hallusinasjonene oppleves som svært skremmende. Slike «bad trips» har gjerne sammenheng med brukerens psykiske tilstand, forventninger til rusopplevelsen og miljøet, men er også doseavhengige.

Enkelte ganger kan en LSD-dose utløse alvorlige og langvarige psykotiske episoder. Et annet fenomen som kan opptre ved bruk av LSD (og antagelig andre hallusinogener), er såkalte «flash backs». Det betyr at man en viss tid etter bruk (opptil flere måneder/år senere), får en plutselig og kortvarig gjenopplevelse av rusen uten nytt stoffinntak. De vanligste fysiske effektene av hallusinogener er store pupiller, munntørrhet, rask puls, høyt blodtrykk, dårlig koordinasjon, svekket muskelkraft og ofte skjelving.

Virkning

Tobakk oppfattes vanligvis ikke som et rusmiddel blant folk flest, men er klassifisert som dette pga. avhengighetstendensen; craving («sug»), toleranseutvikling og abstinenssymptomer. Tobakk inneholder bl.a. virkestoffet nikotin som finnes i røyketobakk, tyggetobakk, e-sigaretter og snus. Særlig røyketobakk har en rekke fysiske skadevirkninger. Virkningen er både beroligende, appetittdempende og mildt sentralstimulerende.

Skade og uønsket virkning

Nikotin sammen med andre virkestoffer i tobakk gir lett avhengighet. Det synes klart at nikotinavhengighet kan opprettholde avhengighet av andre rusmidler som alkohol.

Det er en rekke alvorlige fysiske skadevirkninger knyttet til bruk av røyketobakk, bl.a. hjerteinfarkt, hjerneslag, claudicatio intermittens («røykebein»), lungekreft og KOLS. Ved røyking under graviditet vil fosterveksten hemmes, det er økt risiko for spontanabort tidlig i svangerskapet og morkakeblødning sent i svangerskapet. Rynker i ansiktshud og nikotinfarging av fingre er vanlig.

Bruk av snus har sannsynligvis færre skadevirkninger enn røyking, men daglig bruk er assosiert med økt forekomst av kreft i munnhule, spiserør og bukspyttkjertel. Snusing i svangerskapet kan skade fosteret, og gravide bør derfor ikke bruke snus.

Helserisikoen ved bruk av nikotin som e-sigaretter er i stor grad uavklart. Forskning antyder uønskede effekter på reproduktiv helse og negativ effekt på fosterets lungeutvikling. E-sigaretter bør derfor ikke brukes under graviditet.

Interaksjoner

Tobakk kan øke omsetningen av en rekke legemidler, bl.a. nevroleptika. Høyere doser enn normalt kan derfor være nødvendig hos kroniske røykere.

Symptomer og tegn

Kronisk hoste, kremting, gule fingre, gule tenner, karakteristisk lukt av ånde og klær.

Løsemidler er en gruppe væsker og gasser som finnes i en del dagligdagse husholdningsvarer og produkter, og som kan gi rus ved sniffing. Dette gjelder for eksempel stoffer i lim, maling, neglelakkfjerner, rensemidler og spraybokser.

Virkning

Nedsatt konsentrasjon, økt lykkefølelse, svekket hukommelse og læringsevne, samt kritikkløshet er typiske symptomer. Misbrukere beskriver glede, ørhet, manglende hemninger og ev. forvirring i kombinasjon med en beroligende effekt. Etter at en har inntatt en gjennomsnittlig rusgivende dose, vil rusen vanligvis vare fra få min til maksimalt en time.

Skader og uønsket virkning

Flere tilfeller er registrert der friske personer plutselig har omkommet i forbindelse med enkeltinntak av løsemidler. Dette kan både skyldes akutt oksygenmangel og sniffestoffenes virkninger i seg selv. Dersom en person sniffer ved å puste i en plastpose, kan det medføre kvelning fordi det blir for lite oksygen. Løsemidler kan medføre akutte hjerterytmeforstyrrelser og blodtrykksfall, noe som i verste fall kan føre til død. Dette har ikke nødvendigvis sammenheng med mengden inntatt rusmiddel. En akutt forgiftning vil ellers kunne vise seg ved bl.a. hoste, såre øyne, dobbeltsyn, lysømfintlighet og irritasjon i nese og svelg. Personen kan bli kvalm og kaste opp, ev. få diaré.

Store doser kan medføre kramper og bevisstløshet. Bruk av slike stoffer kan gi forvirring og fjerne hemninger, noe som igjen kan medføre risikoatferd og ulykker. Løsemidler setter seg ofte i klær, hår og skjegg etter sniffing, og fordi stoffene er meget lett antennelige, er det fare for forbrenning dersom en etter sniffing prøver å tenne en sigarett.

Regelmessig bruk av løsemidler kan medføre sår hals, hoste, rennende nese, neseblødninger, blodskutte øyne, sløret blikk, vekttap og lukt av kjemikalier/ dårlig ånde. Det kan i tillegg oppstå sår i og rundt munn og nese.

Kronisk, langvarig bruk av løsemidler kan medføre alvorlige organskader, og kan sammenliknes med hva som kan sees ved løsemiddelskade. Lever, nyrer og hjerne er spesielt utsatt. Hjerneskader kan vise seg for eksempel ved skjelving, koordinasjonsproblemer, tankeforstyrrelser og redusert hukommelse.

Bruk av løsemidler kan ha alvorlige konsekvenser for både den gravide og for fosteret. Lav fødselsvekt, prematuritet og en rekke misdannelser med psykisk utviklingshemming er rapportert. Jevnlig bruk fører vanligvis til toleranse, slik at dosen må økes for å oppnå samme virkning. Bruk av løsemidler som rusmiddel kan medføre avhengighet.

Interaksjoner

Ingen kjente, men andre legemidler/rusmidler med dempende effekt kan forsterke sedasjon.

Symptomer/tegn på beruselse

Etter inntak av løsemidler inntrer vanligvis en alkoholliknende rus.

Typiske abstinensreaksjoner

Dersom stoffinntaket plutselig opphører, kan det oppstå abstinenssymptomer som kan vise seg ved bl.a. hodepine, magesmerter og muskelkramper. Det finnes ingen motgift for behandling av akutte forgiftningsreaksjoner.

Laboratorieundersøkelser

Analyse av løsemidler i blod eller andre vevsvæsker utføres på forespørsel av Divisjon for rettsmedisinske fag ved Folkehelseinstituttet.

Virkning

Ecstasy virker både stimulerende og hallusinogent. Ved inntak av en vanlig brukerdose er den sentralstimulerende virkningen dominerende. Det inntrer en følelse av oppstemthet, økt energi og redusert tidsfølelse. Appetitt og trøtthet reduseres. Sansene skjerpes og inntrykk oppleves ofte som positive. Man får ofte et bedret selvbilde. Etter inntak gjennom munnen kommer rusvirkningen etter ca. 30 min og varer 4-8 timer.

Uønsket virkning og skade

Ved økende dose: Risiko for syns- og hørselshallusinasjoner og forfølgelsestanker. En ubehagelig følelse av panikk og angst kan forekomme, noe som kan resultere i ukontrollerte handlinger, og påfølgende alvorlige skader eller dødsfall.

Fysiske symptomer

Ligner effekten av andre sentralstimulerende stoffer. Raskere puls, høyere blodtrykk, økt kroppstemperatur og muskelspenninger som kan gi alvorlig oppheting, hjerterytmeforstyrrelse, hjerteinfarkt og hjerneblødning. Fysisk aktivitet bidrar også til økt kroppstemperatur og dehydrering, noe som øker risikoen for farlige virkninger.

Det har forekommet dødsfall på grunn av hypertermi («heteslag») med temperatur opp i 43°C, også etter inntak av vanlige rusdoser. Samtidig inntak av vann kan begrense uttørkingen og opphetingen noe, men kan føre til elektrolyttforstyrrelser med livstruende konsekvenser.

Det er en viss grad av toleranseutvikling og ecstasy kan gi avhengighet. Hos personer som har brukt ecstasy over tid sees problemer i form av nedsatt hukommelse, svekkede eksekutive funksjoner (som enkel problemløsning, bearbeiding av informasjon og beslutningstaking), økt impulsivitet, angst, depresjon, søvn- og spiseforstyrrelser. Dette kan skyldes skade på enkelte nerveceller i hjernen. Disse skadene kan vedvare lenge etter at bruken har stoppet (måneder til år), men mekanismene rundt dette er ikke fullstendig klarlagt.

Bruk av ecstasy i svangerskapet kan føre til fysiske og psykiske skader hos barnet, men kartlegging av slike skadevirkninger er vanskelig på grunn av samtidig bruk av flere rusmidler/legemidler eller andre risikofaktorer som ofte er til stede.

Interaksjoner

Når det foreligger akutt rus må legemidler som påvirker den sentralnervøse eller kardiovaskulære funksjon brukes med forsiktighet. Det er rapportert dødsfall ved samtidig bruk av ikke-selektive monoaminoksidase-hemmere (f.eks. fenelzin, tranylcypromin) og ritonavir (Norvir).

Dette er stoffer som har sammenlignbar virkning og skadeprofil som ecstasy.

PMMA (para-metoksymetamfetamin) og PMA (para-metoksyamfetamin) er sentralstimulerende rusmidler med lignende effekt som MDMA (ecstasy). Begge stoffene kan inntas i seg selv, men PMMA omdannes også i noen grad til PMA i kroppen etter inntak. PMMA/PMA anses å være mer toksisk enn MDMA, og det er liten forskjell mellom doser som gir ruseffekt og dødelig dose. Det typiske for PMMA/PMA er at det tar lengre tid før ruseffekten inntrer etter inntak, sammenlignet med ecstasy og amfetamin. Da PMMA/PMA ofte selges som ecstasy (MDMA) eller amfetamin/metamfetamin kan brukeren tro at den manglende/svake ruseffekten skyldes dårlig stoff eller for lav dose og dermed ta flere doser. Dette medfører betydelig risiko for overdosering og dødsfall. PMMA og PMA inntas vanligvis gjennom munnen, men kan også tas intravenøst eller inhaleres.

mCPP (1,3-klorfenylpiperazin) er et rusmiddel med sentralstimulerende og hallusinogene virkninger og sammenlignes effektmessig med MDMA (ecstasy), selv om virkningene kan variere. Stoffet inntas vanligvis via munnen.

Mengden mCPP i illegale tabletter varierer og kan være blandet med andre stoffer (for eksempel MDMA og kokain), selges ofte på det illegale markedet oftest som ecstasy. Fra 2009 har mCPP vært det dominerende virkestoffet i beslaglagte tabletter med logo.

2C-B (4-bromo-2,5-dimethoxyphenethylamine) er et hallusinogent rusmiddel som har likhetstrekk med MDMA (ecstasy). De siste årene har 2C-B vært det tredje mest vanligste virkestoffet (etter mCPP og MDMA) som er påvist i beslag av tabletter med logo som for ecstasy i Norge.

MDPV (3,4-methylenedioxypyrovalerone) er et stimulerende rusmiddel som kan gi amfetamin- og kokainlignende effekter. Stoffet inntas per os, ved sniffing, røyking, intravenøst eller rektalt.

Interaksjoner

Se ecstasy ovenfor.

Laboratorieundersøkelser

Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning ved Folkehelseinstituttet utfører analyser av MDMA og beslektede stoffer, samt PMMA, PMA, mCPP, 2C-B og MDPV.

GHB har spesifikk virkning på GABA-B og GHB-reseptorene. GBL blir omdannet til GHB i tarmen. GHB virker på flere inhibitoriske nevrotransmittersystem.

Virkninger

Både GHB og GBL kan brukes som rusmiddel, men GBL kan også brukes som råstoff for å fremstille GHB. Virkningen er en raskt innsettende ruseffekt som minner om alkoholrus, men har mer karakter av sentralstimulerende effekt. Enkeltinntak kan gi en rus som varer i 3-4 timer. Det er ikke mulig å påvise GHB i blodet etter 6 timer, ikke mulig å påvise GHB i urin etter 12 timer.

Skade og uønsket virkning

Ved høyere doser inntrer ofte kvalme og brekninger, kramper kan forekomme. Det er liten forskjell mellom en dose som gir rus og en dose som gir koma. Pasienten er da ikke vekkbar, reagerer knapt på smertestimuli. Ved oppvåkning kan pasienten være urolig, irritabel og ev. voldelig. Det er lite subjektive abstinenssymptomer ved enkeltinntak, men regelmessige inntak gir toleranseutvikling og tendens til alvorlig abstinens.

Interaksjoner

GHB/GBL i seg selv synes å være relativt lite giftig, men tas det sammen med opioider, alkohol eller benzodiazepiner kan det oppstå respirasjonsstans og ev. hjertestans selv ved lave doser. Kvalme og oppkast i forbindelse med koma kan forårsake kvelning.

Symptomer og tegn

Agitasjon, aggresjon, oppstemthet (moderat påvirkning), brått innsettende sedasjon, ev. somnolens eller koma (sterk påvirkning). Brå oppvåkning av koma etter 2-3 timer.

Laboratorieundersøkelser

Hvis prøver blir tatt innen 6 timer (blod) eller 12 timer (urin) etter inntak av stoffet kan GHB påvises, men det kan også forsvinne raskere.

Generelt

Gruppen av stoffer som utgjør AAS er ikke regnet som rusmidler, men har uttalte somatiske og psykiske virkninger som kan forårsake alvorlig helseskade, toleranseutvikling, abstinens og avhengighet. Stoffene brukes også hyppigere blant annet i befolkningsgrupper med stort forbruk av narkotika. Det er derfor nyttig å ha grunnleggende kunnskap om disse stoffene, og forsøke å kartlegge bruken av disse stoffene.

Virkninger

AAS er en samlebetegnelse på stoffer som er syntetiske derivater av testosteron. Effekten av AAS etterlikner testosteron i kroppen og har både en muskeloppbyggende (anabolsk) og en maskuliniserende (androgen) effekt. Alle AAS har både en anabol og en androgen effekt, men størrelsesforholdet mellom disse to kan variere.

Skade og uønsket virkning

Brukere av AAS risikerer å få en rekke fysiske og psykiske bivirkninger. Noen av bivirkningene er reversible, andre er permanente.

Vanlige bivirkninger

• Akne
• Hårtap/uønsket hårvekst
• Pigmentering av huden/strekkmerker
• Skader på sener og senefester, avrivningsskader er vanlig
• Hypertensjon
• Hjerteinfarkt
• Alvorlig leversykdom, inkludert leverkreft
• Vekstforstyrrelser, lengdeveksten kan stoppe på unge som ikke er ferdig med puberteten
• Gynekomasti, mindre testikler og sterilitet for menn
• Maskulinisering, menstruasjonsforstyrrelser, større klitoris og infertilitet for kvinner
• Humørforstyrrelser
• Irritabilitet, plutselig aggresjon og økt risiko for bruk av vold
• Depresjon og suicidale tanker
• Psykoser
• Økt fare for bruk av (andre) rusmidler

Interaksjoner

Det er påvist økt antikoagulasjonseffekt for en rekke anabole steroider.

Symptomer og tegn

Det er flere tegn som kan indikere at en person har begynt å bruke AAS. Rask økning i kroppsmassen, kviser, dårlig ånde, og atferds- og personlighetsendringer som økt aggressivitet og mangel på interesse for omverdenen er noen av symptomene som kan gi mistanke om bruk av anabole steroider.

Laboratorieundersøkelser

Bruk av AAS kan påvises både gjennom hårprøve, urinprøve og ved blodprøver. Det typiske funnet på blodprøver ved bruk av AAS er markert redusert nivå av FSH, LH, SHBG og testosteron. Brukere av AAS har også forhøyet risiko for hepatitt og hiv på grunn av bruk- og deling av sprøyter. Det er derfor indikasjon for testing av disse virussykdommene.