Prøvemateriale
6 ml EDTA-rør
Holdbarhet
En screening er holdbar 4 døgn fra prøvetakingsdato.
Merking av prøverør
Svartid
Analysen utføres på dagtid mandag til fredag.
ABO/RhD-typing gjøres før transfusjon av erytrocytter, plasma og trombocytter.
For å kunne transfundere ABO/RhD-typelike blodprodukter må pasientens ABO/RhD-type være kjent i blodbankens lab-datasystem fra tidligere. Hvis ikke må ABO/RhD-type bekreftes i ny blodprøve.
ABO-systemets antigener finnes blant annet på erytrocytter. Et individ har enten A-antigenet (blodtype A) eller B-antigenet (blodtype B), begge antigenene (blodtype AB) eller ingen av dem (blodtype O). Individet har naturlig forekommende antistoffer mot det eller de antigenene det mangler. For eksempel individer med blodtype A har A-antigenet på sine røde blodceller og har dermed antistoff mot B-antigenet, anti-B, i sitt serum.
De naturlig forekommende antistoffene i ABO-systemet (anti-A og anti-B) er av IgM-klasse, og de kan aktivere komplement. En ABO-uforlikelig transfusjon kan derfor føre til en alvorlig intravasal hemolyse som kan være potensielt dødelig. Derfor skal det alltid være ABO-forlikelighet ved transfusjon.
Rh-systemets antigener finnes bare på røde blodceller. Det er mange antigener i Rh-systemet, men til vanlig typer man bare på RhD-antigenet. RhD-antigen er det antigenet som oftest gir opphav til dannelse av irregulære antistoff og er derfor det viktigste blodtypeantigenet utenom ABO-systemet. Alle som har D-antigenet kalles RhD positive. Alle som mangler D-antigenet kalles RhD negative. Antistoff mot D-antigenet (anti-D) er ikke naturlig forekommende hos RhD-negative individer, men vil først opptre etter immunisering.
Bestemmelse av ABO- og RhD- type gjøres alltid samlet.
Blodtypeantistoffscreening (screening) gjøres før transfusjon av erytrocytter. Screeningen kan være negativ (ingen påviste antistoffer) eller positiv (pasienten har antistoffer). En screening er gyldig i 4 døgn.
Screening utføres for å påvise antistoffer som ikke tilhører ABO-systemet. Om en screening blir positiv må den utredes videre for å prøve å finne ut hvilke antistoffer pasienten har. Når antistoffet er identifisert må det velges ut erytrocyttkonsentrat (blod) som passer.
Dette kan ta fra to timer til flere dager beroende på hvilke antistoff som påvises.
Når det er valgt ut et passende erytrocyttkonsentrat utføres utvidet forlikelighetsprøve mellom pasientens plasma og erytrocyttkonsentratet før transfusjon. Forliklighetsprøven skal være negativ for at pasienten skal få posen.
I noen tilfeller, for eksempel ved autoantistoffer hos pasienter, kan det være vanskelig å få en negativ forlikelighetsprøve. Dersom det allikevel må gis erytrocytter gjøres biologisk forlik. Man skal infundere raskt 10-20 ml blod som er mest mulig typelikt med pasienten, så minske dråpetakten til et minimum og observere pasienten i 10-15 minutter. Dersom det ikke opptrer tegn til transfusjonsreaksjon, kan man fortsette med normal dråpetakt. Pasienten bør observeres nøye under hele transfusjonen.
Det anbefales å bestille blod til pasienter med antistoffer i god tid dersom dette er mulig.
Planlagt transfusjon.