Totalprotein
Bakgrunn
I serum finnes svært mange proteiner med ulike funksjoner. De kvantitativt dominerende er albumin, immunglobuliner, transferrin, komplement, lipoproteiner, alfa2-makroglobulin, haptoglobin og alfa1-antitrypsin. Albumin utgjør alene ca. 60 % av den totale proteinmengden i serum.
Indikasjoner
Ingen spesifikke. Kan være til en viss hjelp i vurdering av hydreringsgrad og ernæringstilstand og ved endringer i høykonsentrert monoklonal komponent (myelomatose, makroglobulinemi). Hjelpevariabel ved s-proteinelektroforese.
Labteknisk
Prøvemateriale
Serum (eventuelt heparinplasma)
Prøvetaking:
Serumrør med gel
Unngå langvarig stase
Prøvebehandling
Blodet blandes ved å vende røret minimum 8 ganger straks etter prøvetaking. Prøven oppbevares stående i 30 minutter og sentrifugeres deretter raskest mulig.
Prøvevolum
Ønsket: 1,5 mL serum/tilsendt helt fylt serumrør med gel
Minimumsvolum: 0,3 mL avpip.serum
Holdbarhet og oppbevaring
Romtemperatur: 7 døgn
Kjøleskap: 30 døgn
Oppbevares 5 døgn på laboratoriet
Analysen utføres ved
Medisinsk biokjemi, SI
Analysekode
TP
Utføres
Øyeblikkelig hjelp
Daglig
Referanseområder
| Kvinner og menn | |
| > 5 år | 62–78 g/L |
| Barn | |
| 3–7 døgn | 54–69 g/L |
| 7 døgn–3 måneder | 47–69 g/L |
| 3–7 måneder | 57–71 g/L |
| 7–12 mnd | 61–78 g/L |
| 1–5 år | 63–78 g/L |
Tolkning
Høye verdier sees ved dehydrering, visse autoimmune sykdommer og kroniske infeksjoner og i enkelte tilfeller av paraproteinemi.
Lave verdier kan sees ved overhydrering, uttalt malnutrisjon, malabsorpsjon, ved massiv proteinuri, proteintapende tarmlidelser, brannskader, levercellesvikt, hypogammaglobulinemi og light chain disease varianten av myelomatose.
Feilkilder
Dextraner, røntgenkontrastmidler og diverse medikamenter kan gi falskt for høye verdier.
Analytisk og biologisk variasjon
se tabell Analytisk og biologisk variasjon
Referanser
Referanseområder hos voksne er hentet fra
