Hepatitt B virus - Oppfølging gravide og barn av hepatitt B - positive mødre SSHF

16.04.2020Versjon 1.1Forfatter: Prosedyreutvalg obstetrikk SSHF. Godkjent av Per Engstrand

Hensikt 

Forebygge smitte av hepatitt B virus i forbindelse med svangerskap og fødsel, samt sikre korrekt oppfølging av barn til hepatitt B-positive mødre.

Målgruppe 

Gravide kvinner som har påvist hepatitt B, eller kvinner i risikogrupper, og nyfødte barn.

 

Tiltak i fødsel 

Hepatitt B virus smitter via serum og blodkontakt (placenta og fostervann). Se smitteinstruks (EkWeb) for forhåndsregler. Smitteførende kvinner kan føde vaginalt og amme

 

Under fødselen:

  • Unngå skalpelektrode og lactat
  • Unngå vakuumekstraktor
  • Episiotomi, tang og keisersnitt anvendes når påkrevet
  • K-vit gis til barnet som vanlig. Vask huden først med klorhexidin på injeksjonsstedet

Screening / diagnostikk 

For å forebygge smitteoverføring fra mor til foster/barn bør alle gravide få tilbud om å bli testet for hepatitt B på første konsultasjon:

  • HBsAG positive og/eller HBeAG positive kvinner skal meldes til lokale helsemyndigheter og AFIM (Folkehelsa) hvis dette ikke er gjort. Familiemedlemmer bør vaksineres.

 

 

Laboratoriediagnose: virus-(antigen) og antistoffpåvisning

 

Tolkning av hepatitt-B markører

  HBsAG (HBV s-antigen) Anti-HBs (HBV,antistoff) Anti-HBcore (HBV, Core antistoff)
Akutt infeksjon  Påvist Ikke påvist  Påvist 
Kronisk infeksjon(bærerskap)*   Påvist Ikke påvist Påvist
Immun etter gjennomgått infeksjon  Ikke påvist Påvist Påvist
Immun etter vaksinasjon  Ikke påvist Påvist Ikke påvist
Usikker status**  Ikke påvist Ikke påvist Påvist

 

* En kronisk HBV-infeksjon (bærerskap) er definert som tilstedeværelse av HBsAg i mer enn seks måneder.

Svares ut fra mikrobiologisk avd. med kommentaren: Kvantitativ HBV DNA test anbefales i 2.trimester. Vennligst send EDTA-plasma. Antiviral behandling kan være aktuelt. Henvisning til spesialist i infeksjonsmedisin bør vurderes. Husk vaksine og immunglobulin til barnet.

 

** Anti-HBc alene positive (HBsAg og anti-HBs negative, men anti-HBc positive)kan ha en okkult HBV-infeksjon. Typisk for okkulte HBV-infeksjoner er et at viruskonsentrasjonen i blod er lav. Tidligere antok man at disse personene hadde kvittet seg med viruset og ikke lenger var smitteførende. Ny viten tilsier at kroppen sjelden kvitter seg med hepatitt B-viruset etter gjennomgått infeksjon, men at virus er til stede i hepatocyttene og kan reproduseres. Smitterisikoen ved okkult hepatitt B anses likevel svært liten.

Svares ut fra mikrobiologisk avd. med kommentaren: Pasienten kan ha lavgradig kronisk Hepatitt B-infeksjon. Smitterisiko anses som svært liten. Barnet skal ha vaksine og immunglobulin.

 

 

 

Oppfølging 

Følgende scenarier kan foreligge:

 

1. Mor er smitteførende

  • Så snart som mulig etter fødsel, innen 12 timer, gis Hepatitt B vaksine (Engerix-B®) og immunglobulin til barnet.
  • Engerix-B® 0,5 ml (= 10 mikrogram) settes i.m. Vaksinen gjentas 1mnd, 2 mnd og 12 mnd etter første dose, dvs. til sammen 4 doser. De siste 3 doser gis på helsestasjonen.
  • Samtidig med vaksine gis spesifikt hepatitt B-immunglobulin (Aunativ®) 1 ml i.m i en annen ekstremitet (senest innen 72 timer). 
  • Ved 12-18 måneders alder måles HBsAg og anti-HBc for å vurdere smittestatus. Dette kan utføres ved helsestasjonen. Samtidig måles anti-HBs for å vurdere effekten av vaksinasjon, og behov for ytterligere doser

 

2. Mor med ukjent Hepatitt B-status, dvs kvinner med forhøyet risiko uten screening

  • Det tas hepatitt B serologi av mor ved innkomst.
  • Barnet får Hepatitt B vaksine (Engerix-B®) innen 12 timer etter fødsel (ikke immunglobulin).
  • NB. Vaksine alene, ikke kombinert med spesifikt hepatitt B-immunglobulin, gir 70-95 % beskyttelse mot Hepatitt B smitte.
  • Oppfølgende Hepatitt B vaksine ved 1 mnd, 2 mnd og 12 mnd alder.
  • Hvis mor viser seg å være HBsAg positiv (smittsom): Oppfølging med blodprøvekontroll som under punkt 1. Ved påvist HBsAg hos mor bør barnet kalles inn og tillegg få spesifikt hepatitt B-immunglobulin så fort som mulig (maks. 14 dager).

 

3. Mor gjennomgått HB infeksjon, men ikke smittsom, eller mor fra endemisk område, men ikke smittet (neg HBsAg og neg antistoff)

  • Barnet skal ha hepatitt B vaksine ved helsestasjonen. Første vaksine gis ved 6 ukers alder

Vaksinasjon 

  • Konferer alltid med barnelege før gammaglobulin og vaksine gis. De skal lage notat i Partus/DIPS mht videre oppfølging på helsestasjon. Generelt gjelder at oppstart av vaksinasjon og behandling skjer på sykehuset, men profylaktisk og påfyll av vaksine, utføres på helsestasjonen.

 

  • Anafylaksiberedskap: Ha alltid adrenalin i beredskap når vaksinen settes!
    • Ved mistanke om straks-allergisk reaksjon: Gi straks adrenalin!
    • Dosering av Adrenalin til spedbarn: Adrenalin 1 mg/ml. Dose: 0,1 ml/10 kg kroppsvekt (= 10 mikrogram/kg) settes intramuskulært (8) Eks. Barn på 4 kg skal ha 0,04ml av adrenalin 1 mg/ml
    • Sørg for frie luftveier hos bevisstløs pasient
    • Tilkall hjelp, men la ikke pasienten være alene
    • Gi surstoff på maske
    • Videre behandling ledes av lege

 

 

Kryssreferanser 

Infeksjonskontrollprogram SSHF

Basale smittevernrutiner sammendrag

Hepatitt B - råd til deg som er smittebærer

Anafylaksi - akuttbehandling

HIV/Hepatitt - instruks smittevern føde/barsel SSK

Eksterne referanser 

1. Folkehelseinstituttet - smittevern

2. Uptodate

3. UNN metodebok i nyfødtmedisin 2017

4. Veileder i fødselshjelp 2014

5. Personlig meddelelse, overlege Synne Sandbu, Folkehelseinstituttet

6. SUS-KKL-prosedyre

7. Furst

8. Akuttveileder pediatri

9. FHI - pasientinformasjon på mange språk