Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Testosteron, P

Dette emnet er hentet fra Medisinsk biokjemi (Nasjonal)
29.01.2024Versjon 1.1

Bakgrunn 

Hos voksne menn produseres omkring 90 % av kroppens testosteron i testiklenes Leydigceller. Hos voksne kvinner derimot dannes testosteron nærmest som et biprodukt ved syntesen av østrogener i ovariene (25 %) og kortikosteroider i binyrene (25 %). Den resterende testosteronproduksjonen skjer ved omdannelse av andre steroider i perifere vev. Testosteron omdannes i flere perifere målorganer til det mer potente dihydrotestosteron (DHT) vha. enzymet 5-alfareduktase. DHT utøver en stor del av testosteronets biologiske virkninger, men mange av virkningene formidles av testosteron selv. I noen organer aromatiseres testosteron til østradiol, som formidler de biologiske virkningene. Testosteron stiger gradvis i løpet av puberteten, fører til utvikling av de sekundære mannlige kjønnskarakterer, øker kjønnsdriften og er nødvendig for normal spermatogenese. Testosteron øker muskelmassen og benmassen (anabol effekt). I plasma transporteres testosteron bundet til seksualhormonbindende globulin (ca. 45 % hos menn og ca. 80 % hos kvinner), og løsere bundet til albumin. Kun ca. 2 % er fritt og dermed biologisk aktivt.

Indikasjoner 

Hos menn kun ved klinisk mistanke om testosteronmangel og ved infertilitet. Gutter med tidlig, sen eller manglende pubertet. Oppfølging av behandling med testosteron og antiandrogener. Hos kvinner ved klinisk mistanke om hyperandrogenisme (hirsutisme, virilisering) og ved utredning av polycystisk ovariesyndrom, PCOS (menstruasjonsforstyrrelser, infertilitet).

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
På grunn av betydelig døgnvariasjon bør prøven tas om morgenen. Dette gjelder spesielt for menn.

 

Prøvetaking
Serum. Holdbart 5 dager i romtemperatur og 14 dager i kjøleskap.

Veiledende referanseområder 

Aldersgruppe nmol/L Ref.
Kvinner: ≤ 1,8 1
< 12 år, menn: ≤ 1,8 1
≥ 12 år, menn: 5,3–25 1

 

Metode

Kompetitiv elektrokjemiluminescens-immunoassay (ECLIA) fra Roche Diagnostics. Analyseinstrument: cobas pro, e801 (Nordbyhagen).

 

Testosteronanalyse vha. LC-MS/MS har lavere målegrense og er mindre følsom for interferens. Denne analysemetoden er aktuell særlig for prøver fra barn, menn som står på kastrasjonsbehandling og ev. kvinner med mistanke om interferensproblematikk (utføres ved Hormonlaboratoriet, Aker sykehus, OUS).

 

Kommentarer

De lave verdiene for menn ≥ 12 år gjelder før inntrådt pubertet.

Barn har lave verdier; konsentrasjonen hos gutter begynner å stige i 10–12-årsalder og når voksne verdier i 15-årsalder (individuell variasjon). Hos menn faller konsentrasjonen gradvis etter 40 års alder, men med store individuelle forskjeller. Høyere verdier ses hos fastende individer (2), og det er betydelig døgnvariasjon, med høyest verdier om morgenen.

Tolkning 

Hos menn der tesosteronkonsentrasjonen gir mistanke om testosteronmangel bør også FSH og LH måles. Testosteron bør vurderes sammen med SHBG hos kvinner og hos menn med avvikende testosteronkonsentrasjon. En rekke tilstander påvirker SHBG-konsentrasjonen og dermed totalkonsentrasjonen av testosteron. Overvektige menn har lavere SHBG-konsentrasjon og og dermed lavere testosteronkonsentrasjon enn normalvektige menn. Endringer i SHBG-konsentrasjonen påvirker ikke konsentrasjonen av fritt, biologisk aktivt testosteron.

 

Det finnes flere beregnede parametre som gir et mål på mengden fritt testosteron:

Fri testosteronindeks (FTI) utgis automatisk på svarrapporten når både testosteron og SHBG er rekvirert.

 

Fritt testosteron og biotilgjengelig (fritt + albuminbundet) testosteron: Beregnes ut fra SHBG, testosteron og albumin ved hjelp av en kalkulator (2) (for brukerveiledning se under punkt 2 i Referanser).

 

Referanseintervaller basert på 125 menn (blodgivere og sykehusansatte i alder 22–72 år):

Fritt testosteron, menn: 0,12–0,44 nmol/L
Biotilgjengelig testosteron, menn: 2,8–11,4 nmol/L

 

Høye testosteronverdier kan sees ved tidlig pubertet og ved bruk av suprafysiologiske doser med testosteron eller hCG. Hos menn kan det sees ved testosteron- og/eller hCG-produserende tumores. Hos kvinner kan høye verdier sees ved PCOS, hyperthecose, androgenproduserende svulster i ovarier eller binyrer, konginetal adrenal hyperplasi (CAH) og ved Cushings syndrom. Konsentrasjoner mer enn to ganger øvre referanseområde kan gi mistanke om androgenproduserende tumor.

 

Lave testosteronverdier hos menn sees ved hypogonadisme pga. sviktende gonadefunksjon eller ved hypofysær og hypothalamisk svikt. Nedsatte verdier kan også observeres ved fedme, alkoholisme, levercirrhose, nyresvikt, ved alvorlige sykdomstilstander generelt og ved svære fysiske anstrengelser. Det sees også ved bruk av anabole steroider som ikke medmåles i testosteronassay.

 

Feilkilder

Antistoff hos pasienten mot reagenser som brukes i analysen, kan interferere og gi falsk for høy eller lav verdi (sjelden).

Analytisk og biologisk variasjon 

Referanser 

  1. Egne referanseområder, basert på 250 personer (blodgivere og sykehusansatte) i alder 22–72 år. (Prøver tatt kl. 07.00–11.00 på ikke-fastende individer).
  2. Kalkulatoren finnes på nettsidene til ISSAM (International Society for the Study of the Aging Male), http://www.issam.ch/freetesto.htm. Dersom albumin ikke er målt, brukes albuminverdi 43 g/L. Bruk punktum, ikke komma, som desimaltegn!
  3. Abrupt decrease in serum testosterone levels after an oral glucose load in men: Implications for screening for hypogonadism. Caronia LM, Dwyer AA, Hayden D, Amati F, Pitteloud N, Hayes FJ. Clin Endocrinol (Oxf). 2012 Jul 17. doi: 10.1111/j.1365-2265.2012.04486.x. [Epub ahead of print].
  4. A critical evaluation of simple methods for the estimation of free testosterone in serum. Vermeulen A, Verdonck L, Kaufman JM. J Clin Endocrinol Metab 1999; 84: 3666-72.