F2 protrombin (c.*97G >A)

• Arvelig trombofili.
• Diagnostikk/utredning av trombotiske hendelser eller genetisk prediktiv undersøkelse eller testing av bærertilstand av individer med nære familiemedlemmer med trombotiske hendelser og/eller som selv har andre risikofaktorer for trombose.
  Bioteknologilovens §5-4 krever skriftlig samtykke fra pasienten før genetiske presymptomatiske undersøkelser, genetiske prediktive undersøkelser og genetiske undersøkelser for å påvise eller utelukke bærertilstand for arvelige sykdommer som først viser seg i senere generasjoner. Dette ansvaret påhviler rekvirenten..

EDTA- eller sitrat-fullblod.

Minste prøvevolum: 0,5 mL (helst 1 mL) fullblod.

• Oppbevaring: Prøven er holdbar flere døgn i romtemperatur, men oppbevaring i kjøleskap anbefales. Ved lengre tids lagring ( >1 mnd) bør prøven fryses.
• Forsendelse: Ordinær post, kan sendes ved romtemperatur.

Avdeling for medisinsk biokjemi, Rikshospitalet.

Vanligvis innen 2 uker, ta kontakt dersom det haster mer.

Rikshospitalet

Sanntids PCR med alleldeteksjon vha. hybridiseringsprober og smeltekurveanalyse på LightCycler® 480 (Roche) instrument.

Analysen omfatter undersøkelse av følgende genvariant (allel):

• Protrombin (F2) g.20210G >A: NG_008953.1:g.25313G >A, NM_000506.3:c.*97G >A, (rs1799963)

Obs! Sekvensnummereringen for g.20210G >A refererer til gensekvensen som ble brukt da varianten først ble beskrevet av Poor et al. i 1996. Gjeldende HGVS-nomenklatur for varianten er imidlertid g.25313G >A (NG_008953.1) og c.*97G >A (NM_000506.3).

• Protrombin (koagulasjonsfaktor II) kodes for av F2-genet.
• Sekvensvarianten g.20210G >A (c.*97G >A) i F2-genet er den nest vanligste årsaken til arvelig trombofili blant kaukasiere (den vangliste årsaken er F5 Leiden).
• F2 g.20210G >A er assosiert med forhøyede protrombinnivåer i plasma og en protrombotisk tilstand.
• Individer som er heterozygote for F2 g.20210G >A er rapportert å ha hhv. ca. 3-4 ganger så høy risiko for trombose sammenlignet med individer uten g.20210G >A variant. Risikoen for homozygote for F2 g.20210G >A er usikker, men den eneste rapporten så langt angir en risikoøknig for venøs tromboemboli på ca 30 ganger.

Svarrapportering

• F2-genotype rapporteres basert på analyse av F2 g.20210G >A. Eks. F2 g.20210 G/A (heterozygot) eller F2 g.20210 A/A (homozygot).
• Forekomst av andre sjeldne sekvensvarianter som kan ha betydning for koagulasjonsfaktor II-funksjon kan ikke utelukkes.

Svartolkning

• Protrombin (F2) genotype G/G:
  • F2 g.20210G >A genvariant er ikke påvist.

• Protrombin (F2) genotype G/A:
  • Pasienten er heterozygot for F2 g.20210G >A genvariant.
  • Økt risiko for trombose.
  • Risiko for trombose kan være ytterligere økt dersom F2 g.20210G >A genvariant forekommer sammen med F5 Leiden genvariant (se F5 Leiden for mer informasjon).

• Protrombin (F2) genotype A/A:
  • Pasienten er homozygot for F2 g.20210G >A genvariant.
  • Betydelig økt risiko for trombose.
  • Risiko for trombose kan være ytterligere økt dersom F2 g.20210G >A genvariant forekommer sammen med F5 Leiden genvariant (se F5 Leiden for mer informasjon).

Klinisk betydning av protrombin (F2)-genotype avhenger også av bl.a.:

• Hormoner og legemidler
  • Graviditet, p-piller, østrogenerstatningsterapi
• Røyking, immobilitet
• Enkelte sykdommer (f.eks. noen kreftformer)
• Traumer og kirurgi
• Forekomst av andre genvarianter med betydning for tromboserisiko.
  • Se F5 Leiden-genanalyse

Usikkerhet

Stamcelletransplantasjon

• Genotype i fullblod (donor/resipient) kan være forskjellig fra genotype i organer (resipient) som er involvert i legemiddelmetabolisme (eks. lever, tarm).

Organtransplantasjon

• Genotype i fullblod (resipient) kan være forskjellig fra genotypen til det transplanterte organet (f. eks. lever).

Blodtransfusjon

• Kan i sjeldne tilfeller påvirke genanalyseresultatet dersom antall leukocytter som overføres under transfusjonen er betydelig i forhold til pasientens leukocyttantall. Kan evt. sjekke dette ved å analysere blodprøve tatt ved et annet tidspunkt eller analysere genotype basert på annet cellemateriale.

Pasientens genotype er i utgangspunktet stabil og uendret gjennom hele livet. Det er således normalt ikke indisert å gjenta en genotyping hvis den er utført tidligere og svaret er tilgjengelig for rapportering.

Unntak kan være:

• Ønske om ny genotyping med en mer omfattende metode:
  Hvis man tidligere bare har fått undersøkt én eller noen få DNA-sekvensvarianter i det aktuelle genet, kan det være aktuelt å teste påny med en ny eller mer omfattende metode som fanger opp flere varianter.
• Pasienten er transplantert:
  Stamcelletransplantasjon tilfører donorleukocytter, noe som vil gi endret genotype ved analysering av blodprøve. Organtransplantasjon tilfører organ med donors genotype. Blodceller og øvrige vev er da uendret.
• Mistanke om feil:
  Selv om det er sjelden, kan det forekomme berettiget mistanke om feil genotyperesultat. I så fall kan ny genotyping være indisert. I tillegg til prøveforbytning eller feil knyttet til analysering eller rapportering, kan det ved leukopeni i forbindelse med graviditet eller hos personer som får ordinær blodoverføring (én enhet SAG-blod kan inneholde inntil 1 million leukocytter) forekomme at det i en periode på inntil noen måneder blir en tilblanding og proliferasjon av fosters eller blodgivers leukocytter (mikrokimerisme) som kan gi endret genotyperesultat.
• Klonal ekspansjon av mutert cellelinje hos pasienten

Ikke relevant.

Forekomst av F2 g.20210G >A) genvariant er rapportert å være (allelfrekvens):

• Ca. 1 – 2 % blant kaukasiere (høyere frekvens i Sør-Europa) og betydelig lavere (< 1%) i asiatiske og afrikanske populasjoner.

F5 Leiden (c.1601G >A)