Resuturering

17.07.2024Versjon 1.1Forfatter: Birgitte Sanda, Sissel Oversand, Cecilie Øvland Gravdahl, Trine Lill Nyfløt, Thorbjørn Brook Steen, Gro Cecilie Havnen, Lisbeth Vesterhus

Generelt 

Tidligere var det vanlig å avvente med resuturering i to til tre måneder for optimal revaskularisering1. Det er lite støtte for dette i ny litteratur og vil utsette kvinnen for unødige plager.

 

Tidlig resuturering, innen de to første ukene med både dype og overfladiske rifter har støtte, men i få artikler. Dette fører til reduserte perineale smerter og dyspareuni2. Suksessraten varierer i studier fra 87% til 100 %3.

Epidemiologi 

Infeksjon eller dehiscens i rift eller episiotomi er en sjelden komplikasjon.

Klinikk og behandling 

Symptomer på infeksjon er feber, smerter eller puss, vanligvis 6-8 dager etter forløsning3.

 

Såret skal først inspiseres for nekrose eller eksudat og det skal utelukkes pågående infeksjon. Ved infeksjon skal det gis bredspektret antibiotika i 6-8 dager før det kan forsøkes med resuturering3.

 

Før det resutureres bør det skylles med saltvann og fjerne dødt vev for inspeksjon. Deretter med lokal eller regional anestesi skal det lages friske sårflater skarp disseksjon til friskt granulasjonsvev. Man kan gi en dose med intravenøs bredspektret antibiotika før inngrep, uten at dette har støtte av noen RCT3. Resutureringen skjer på lik linje som den primære, enkelte anbefaler da avbrutte suturer.

Referanser 

1. Thompson JD. Relaxed vaginal outlet, rectocele, fecal incontinence, and rectovaginal fistula. In: TeLinde's Operative Gynecology, 7th ed, Thompson JD, Rock JA (Eds), JB Lippincott, Philadelphia 1992. p.941.
2. Dudley LM, Kettle C, Ismail KM. Secondary suturing compared to non-suturing for broken down perineal wounds following childbirth. Cochrane Database Syst Rev. 2013.
3. Marc R Toglia, Repair of perineal and other lacerations associated with childbirth. Uptodate 2019.