APTT (aktivert partiell tromboplastintid)

Monitorering av behandling med ufraksjonert heparin (standardheparin, ikke lavmolekylært heparin (LMWH)). Ved spørsmål om forbrukskoagulopati (disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC)) og ved utredning av blødningstilstander. APTT-resultatet er ikke vist å kunne predikere alvorlig blødning i forbindelse med kirurgiske inngrep, og generelt sett er APTT derfor ikke indisert preoperativt uten personlig historie eller familiehistorie på økt blødningstendens. Ved blødning og/eller mistanke om overdosering/akkumulering med direkte perorale antikoagulantia (DOAK) kan APTT være nyttig sammen med INR (protrombintid) for å vurdere antikoagulasjonseffekten kvalitativt. Konsentrasjonsmåling av DOAK er imidlertid anbefalt ved slik mistanke.

Pasientforberedelse

Ved intravenøs behandling med ufraksjonert heparin kan første kontrollprøve tas 4-6 timer etter start av behandlingen, og deretter 1-2 ganger per døgn.

Prøvetaking

Na-citratrør.

Sentrifugeres snarest mulig. Sentrifugering og analysering bør utføres innen 4 timer etter prøvetaking (innen 2 timer dersom pasienten behandles med heparin). Dersom dette ikke er mulig må plasma fryses og sendes frosset til laboratoriet. Pasientene må oftest henvende seg til nærmeste sykehuslaboratorium for prøvetaking fordi dette kan være vanskelig å få til i primærhelsetjenesten. Prøvetaking fra kateter eller arteriekran frarådes da dette kan føre til forurensing med heparin eller fortynning av prøven. Dersom det ikke er mulig å ta prøve på annen måte må strenge kriterier for prøvetaking fra kateter (med kasteglass) praktiseres.

APTT er følsom for feil i den preanalytiske fasen (prøve tatt fra kateter, lang transporttid (faktor VIII og V reduseres etter 2 -4 timer noe som kan gi falsk for lang APTT), underfylling av prøverør, feil prøverør, feil antikoagulantia i prøverør), og ved mistanke om dette bør ny prøve tas, fortrinnsvis ved sykehuslaboratorium.

Ved heparinbehandling kan første kontrollprøve tas 4-6 timer etter start av behandlingen, og deretter 1-2 ganger per døgn.

Holdbarhet

DS, BS, RS, KS: 4 timer ved romtemp.
RS: 2 timer ved heparin-behandling

Bærum, Drammen og Kongsberg

Ringerike

Forlenget APTT, vurder:

• konsentrasjonen av flere koagulasjonsfaktorer eller en enkelt faktor i det indre koagulasjonssystem (faktor I (fibrinogen), II (protrombin), V, VIII, IX, X, XI eller XII), er redusert. Følsomheten for faktormangel vil kunne variere med APTT reagenset som benyttes. APTT vil ikke forlenges ved mangel på faktor VII eller XIII. Arvelig faktormangel er sjelden, men de hyppigst forekommende er arvelig hemofili A (faktor VIII-mangel) og hemofili B (faktor IX-mangel). APTT vil kunne være forlenget hos pasienter med von Willebrands sykdom der faktor VIII-nivået er redusert. Ervervede tilstander der APTT kan være forlenget er forbrukskoagulopati (DIC), leversvikt og vitamin K-mangel. APTT øker med økende antikoagulasjonsgrad ved behandling med ufraksjonert heparin (reduserer funksjon hovedsaklig av faktor II og X), og APTT benyttes derfor til monitorering av heparinbehandling.
• Andre antikoagulasjonsmidler som kan gi forlenget APTT er warfarin, lavmolekylært heparin (LMWH) og direkte perorale antikoagulantia (dabigatran, rivaroxaban, apixaban), men APTT er ikke egnet til monitorering av disse.
• Tilfeldig oppdaget isolert forlenget APTT (ingen blødning og normal PT-INR) kan årsaken være lupus antikoagulant, men pasienten kan også ha mangel på faktor XII, prekallikrein eller HMWK( = high moecular weight kininogen), som ikke har noen kjent klinisk betydning.
• En svært sjelden, men alvorlig årsak til forlenget APTT er antistoff mot koagulasjonsfaktor (hyppigst Faktor VIII).
• Kliniske opplysninger er viktig ved tolkning av forlenget APTT, men dersom årsaken ikke er kjent fra før kan APTT mixing (blander 1 del pasientplasma med 1 del normalplasma) være nyttig ved tolkning.

Ved bruk av APTT er det viktig å huske på flere ulike faktorer kan påvirke resultatet. Ved akuttfase vil f.eks faktor VIII øke slik at mangel på en av de andre faktorene kan maskeres (normal APTT til tross for faktormangel). Normal APTT kan sees ved mild faktormangel (avhengig av følsomheten til reagenset), ved von Willebrand sykdom og ved platedefekter. Ved normal APTT og fortsatt sterk klinisk mistanke om blødersykdom bør man derfor gå videre og undersøke på mer spesifikke analyser.

APTT (tidligere Cephotest) er en test for kontaktaktiveringstid. Plasma inkuberes med et reagens som inneholder fosfolipidpartikler og en aktivator av koagulasjonsfaktor XII. Deretter tilsettes kalsiumklorid, og tid til klott måles (i sekund). Fosfolipidpartiklene er nødvendige for interaksjon mellom koagulasjonsfaktorene, og eksponering av negativt ladde fosfolipider er en funksjon som celleoverflatene (fremfor alt på trombocyttene) har in vivo. Aktivatoren er negativt ladde partikler som f.eks silica, ellaginsyre eller kaolin. APTT måler den samlete aktiviteten/funksjonen til koagulasjonsfaktor I (fibrinogen), II (protrombin), V, VIII, IX, X, XI og XII, i tillegg til prekallikrein og høymolekylært kininogen (HMWK). APTT er ikke følsom for mangel/dysfunksjon på koagulasjonsfaktor VII og XIII. APTT kan også være følsom for tilstedeværelse av fosfolipidantistoffer.

Utførende laboratorium: Bærum sykehus

- Instrument: Sysmex CS-5100 \ Sysmex CA 660 (Siemens)

- Metode: Clot- test

Utførende laboratorium: Drammen og Kongsberg sykehus

- Instrument: Sysmex CS-2100i (Siemens)

- Metode: Clot- test

Utførende laboratorium: Ringerike sykehus

- Instrument: ACL Top 500 (ILS-Norway)

- Metode: Clot- test

Se utførende laboratorium under Analytisk og biologisk variasjon