APTT (aktivert partiell tromboplastintid)

• Screening for koagulasjonsfaktor-mangel eller koagulasjonsdefekt hos patienter med blødning eller blødningstendens.
• Utredning og monitorering av forbrukskoagulopati/disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC).
• Monitorering av behandling med ufraksjonert heparin.
• Monitorering av antitrombinhemmer (Argatroban).

• APTT-resultatet har lav positiv prediktiv verdi for alvorlig blødning i forbindelse med kirurgiske inngrep. Generelt sett er APTT derfor ikke indisert pre- eller post-operativt uten personlig historie eller familiehistorie på økt blødningstendens.
• Ved mistanke om overdosering/akkumulering med direkte perorale antikoagulantia (DOAK) kan APTT være nyttig sammen med INR (protrombintid) for å vurdere antikoagulasjonseffekten kvalitativt. Konsentrasjonsmåling av DOAK er imidlertid anbefalt ved slik mistanke.

Prøvetaking

Na-citratrør.

Sentrifugeres snarest mulig. Sentrifugering og analysering bør utføres innen 4 timer etter prøvetaking (innen 2 timer dersom pasienten behandles med heparin). Dersom dette ikke er mulig må plasma fryses og sendes frosset til laboratoriet eller pasientene kan henvende seg til nærmeste sykehuslaboratorium for prøvetaking.

Preanalytiske feilkilder:

• Prøvetaking fra kateter eller arteriekran frarådes da dette kan føre til forurensing med heparin eller fortynning av prøven. Dersom det ikke er mulig å ta prøve på annen måte må strenge kriterier for prøvetaking fra kateter (med kasteglass) praktiseres.
• Vanskelig venepunksjon kan medføre aktivering av eksterne koagulasjonskaskade og gi falsk for lav verdi.
• Hemolyse: medfører aktivering av koagulasjonskaskaden og kan gi falsk lave verdier, laboratoriet varsler om hemolyse i prøvene når detekteres.
• Holdbarhet, faktor VIII og V reduseres etter 2 -4 timer noe som kan gi falsk for høy verdi.
• Underfylling av prøverør kan gi relativ økning i antikoagulans og medføre for høy verdi.
• Ved mistanke om preanalytisk feil bør ny prøve tas, fortrinnsvis ved sykehuslaboratorium.

Heparin (UFH):
Ved heparinbehandling kan første kontrollprøve tas 4-6 timer etter start av behandlingen, og deretter 1-2 ganger per døgn.

Holdbarhet

4 timer ved romtemp.

Kongsberg

Bærum, Drammen og Ringerike

Årsaken til forskjeller i referanseområdet er metode og reagensforskjeller.

Alle laboratorier er planlagt å gå over til samme metode i løpet av vinteren 2025, referanseområdet endres for hvert laboratorie ved overgang.

Ref. 3.

Forlenget APTT:

• Redusert konsentrasjonen eller dysfunksjon av en eller flere koagulasjonsfaktorer i det indre koagulasjonssystem (faktor I (fibrinogen), II (protrombin), V, VIII, IX, X, XI eller XII). Følsomheten for faktormangel vil kunne variere med APTT reagenset som benyttes. APTT vil ikke forlenges ved mangel på faktor VII eller XIII (ytre koagulasjonssystem)
  • Arvelig faktormangel er sjelden, men de hyppigst forekommende er arvelig hemofili A (faktor VIII-mangel) og hemofili B (faktor IX-mangel). APTT vil kunne være forlenget hos pasienter med von Willebrands sykdom der faktor VIII-nivået er redusert.
  • Ervervede tilstander: forbrukskoagulopati (DIC), nedsat syntese av koagulasjonsfaktorer ved leversvikt og vitamin K-mangel.
• Behandling med ufraksjonert heparin (UFH). APTT øker med økende antikoagulasjonsgrad ved behandling med ufraksjonert heparin (reduserer funksjon hovedsaklig av faktor II og X).

  Terapeutisk område ved behandling med ufraksjonert heparin er estimert til 45-80 sekunder.

  Dette tilsvarer omtrent 0,3-0,7 anti-faktor Xa enheter (10E3 IU/L).

  Behandlingsmål må vurderes i forhold til ønsket antikoaguleringsgrad ved ulike indikasjoner.

• Andre antikoagulasjonsmidler som kan gi forlenget APTT er warfarin (vitamin K antagonist), lavmolekylært heparin (LMWH) og direkte perorale antikoagulantia (dabigatran, rivaroxaban, apixaban). APTT er imidlertid ikke egnet til monitorering av disse.
• Lupus antikoagulans, interfererende lupus antikoagulans/ fosfolipid antistoffer ses ved tilfeldig oppdaget isolert forlenget APTT (ingen blødningstendens og normal PT-INR).
• Mangel på faktor XII, gir mangelfull aktivering av koagulasjonskaskaden in vitro, samtidig ses det ingen blødningstendens på individnivå.
• Mangel på prekallikrein eller HMWK( = high moecular weight kininogen), har ikke noen kjent klinisk betydning.
• Antistoff mot koagulasjonsfaktor (hyppigst Faktor VIII). En svært sjelden, men alvorlig årsak til forlenget APTT.

Lave verdier:

Ingen kjent klinisk betydning

Ved bruk av APTT er det viktig å huske på flere ulike faktorer kan påvirke resultatet. Ved akuttfase vil f.eks faktor VIII øke slik at mangel på en av de andre faktorene kan maskeres (normal APTT til tross for faktormangel).

Normal APTT kan sees ved mild faktormangel (avhengig av følsomheten til reagenset), ved von Willebrand sykdom og ved platedefekter.

Ved normal APTT og fortsatt sterk klinisk mistanke om blødersykdom bør man derfor gå videre og undersøke på mer spesifikke analyser.En forlenget

APTT bør pga. risiko for preanalytiske feilkilder i utgangspunktet alltid bekreftes med en ny prøve med vanlig venøs prøvetaking før man eventuelt bestiller videre utredning.

Hemostasen kan grovt oppdeles i:

• Primær hemostase: interaksjon mellom karvegg og trombocytter (adhesjon og aktivering).
• Sekundær hemostase: aktivering av koagulasjonskaskaden og fibrindannelse.
• Tertiær hemostase: stabilisering av koagel ved fibrin-crosslink.
• Fibrinolyse: oppløsning av koagel.

APTT evalurerer trombedannelsen fra tidspunktet koagulasjonskaskaden aktiveres til klott/koagel er dannet (sekundær hemostase).

APTT er et mål for den samlete aktiviteten/funksjonen til det interne og felles koagulasjonssytemet, og er dermed mål for koagulasjonsfaktor I (fibrinogen), II (protrombin), V, VIII, IX, X, XI og XII, i tillegg til prekallikrein og høymolekylært kininogen (HMWK). APTT er ikke følsom for mangel/dysfunksjon på koagulasjonsfaktor VII og XIII.

APTT og INR er begge analyser som evaluerer koagulasjonssystemets felles vei (faktor X,V, II (protrombin) og I (fibrinogen)). INR er til forskjell fra APTT et mål for eksterne koagulasjonssystem, inkludert funksjonen til faktor VII.

Metodebeskrivelse for måling av APTT i Vestre Viken:

Plasma inkuberes med et reagens som inneholder fosfolipidpartikler og en aktivator av koagulasjonsfaktor XII. Deretter tilsettes kalsiumklorid, og tid til klott/koagel måles optisk (i sekund). Fosfolipidpartiklene er nødvendige for interaksjon mellom koagulasjonsfaktorene, en funksjon som spesielt trombocyttene har in vivo. Aktivatoren er negativt ladde partikler som f.eks silica, ellaginsyre eller kaolin.

APTT kan blir falsk forlenget ved tilstedeværelse av fosfolipidantistoffer (lupus antikoagulans). Det byttes fra 2.12.24 fortløpende over til mindre fosfolipidantistoff-sensitive reagens på alle laboratorier i Vestre Viken. Bytte av reagens betyr langt færre pasienter vil få falsk forhøyet resultat, som konsekvens av denne interferens.

Utførende laboratorium: Bærum sykehus

- Instrument: Sysmex CN-3000/Sysmex CA 660

- Reagens: Dade Actin FS (tidligere Dade Actin FSL)

- Metode: Clot- test

Utførende laboratorium: Drammen og Kongsberg sykehus

- Instrument: Sysmex CS-2100i (Siemens)

- Reagens: Dade Actin FSL (Kongsberg), Dade Actin FS (Drammen)

- Metode: Clot- test

Utførende laboratorium: Ringerike sykehus (instrument/metodebytte gjennomført 16.01.25)

- Instrument: Sysmex CN-3000

- Reagens: Dade Actin FS

- Metode: Clot- test

Se utførende laboratorium under Analytisk og biologisk variasjon