Karbamid (urinstoff), U

Se også Karbamid (urinstoff), P.

Karbamid er den viktigste ekskresjonsformen for nitrogen ved nedbrytning av aminosyrer. Mer enn 90 % av karbamid utskilles via nyrene, resten skilles ut via GI-traktus og hud. Karbamid filtreres fritt i nyrenes glomeruli og diffunderer delvis tilbake til interstitiet og videre tilbake til plasma (ingen reabsorpsjon eller sekresjon) (1). Utskillelsen av karbamid øker med økende diurese og synker ved lav diurese/oliguri.

Vurdering av endringer i protein- og aminosyreomsetningen. Har liten plass i klinisk diagnostikk og behandling, men gir en pekepinn på samlet nitrogenbalanse og kan brukes som retningslinje i behandling med parenteral ernæring (1).

Pasientforberedelser
Døgnurinsamling: Første dags morgenurin kastes. Deretter samles all urin i en beholder, til og med morgenurinen dagen etter. Beholderen må stå kjølig under urinsamlingen. Notér samletid og volum på rekvisisjonen. 5 mL tas ut til analyse.

Prøvetaking
5 mL urin (morgen-, spot- eller døgnurin). Urinen er holdbar 2 dager i romtemperatur og 7 dager i kjøleskap.

Døgnurin: Kvinner og menn: 330-580 mmol/døgn (2).

Tilfeldig latt urin (spoturin): Referanseområde ikke etablert, kostavhengig.

Metode

Fotometrisk analyse fra Roche Diagnostics. Analyseinstrument: cobas pro, c503 (Nordbyhagen) og cobas pure, c303 (Kongsvinger).

Høye verdier sees ved økt produksjon av karbamid.

Lave verdier sees ved redusert produksjon og ved redusert ekskresjon.

Se også Karbamid (urinstoff), P (Tolkning).

Se Analytisk og biologisk variasjon.