Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Vitamin D-bindende protein, P

Sist oppdatert: 01.04.2022
  Sendeprøve: Tekst hentet fra Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi
Utgiver: Akershus universitetssykehus
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Vitamin D-bindende protein (DBP) binder vitamin D-metabolitter med 25-OH-konfigurasjon med høy affinitet, og det er ingen forskjell mellom vitamin D3- og D2-metabolitter i binding. Affiniteten er: 25-OH-vitamin D = 24,25-(OH)2-vitamin D > 1α,25-(OH)2-vitamin D > > vitamin D.

De frie konsentrasjonene av 25-OH-vitamin D og 1α,25-(OH)2-vitamin D i plasma er henholdsvis 0,04 % og 0,4 % av den totale konsentrasjonen. DBP produseres i hepatocyttene, og økt serumkonsentrasjon av østrogener vil øke produksjonen, mens androgener hemmer produksjonen. Total mangel på DBP er ikke beskrevet. DBP eller Gc-globulin deltar også i actin-scavanger-systemet.

 

DBP har tre polymorfe hovedformer: Gc1F, Gc1S og Gc2. Affiniteten for 25-OH-vitamin D og 1,25-(OH)2-vitamin D er forskjellig: Gc1F > Gc1S > Gc2. Forekomsten av formene i serum viser den samme rekkefølgen (Gc1F > Gc1S > Gc2). Gc1F er hovedformen av DBP i personer med afrikansk etnisitet, Gc1S er hovedformen av DBP i personer med europeisk etnisitet, mens personer med asiatisk etnisitet har begge formene av DBP. Gc2 forekommer sjelden i personer med afrikansk etnisitet, men formen forekommer i personer med både europeisk og asiatisk etnisitet. Det er store variasjoner i prevalensen av DBP i de forskjellige etniske grupper (1).

 

Konsentrasjonen av 25-OH-vitamin D, som er et mål på kroppens vitamin D-status, er lite påvirkelig av DBP-konsentrasjon. Den frie konsentrasjonen av 1α,25-(OH)2-vitamin D, som formidler de biologiske effektene av vitamin D, reguleres bl.a. av serumkonsentrasjonen av PTH og fritt kalsium. Den frie konsentrasjonen holdes derved temmelig konstant uavhengig av DBP-konsentrasjonen. Når DBP-konsentrasjonen avviker fra det normale, er derfor totalkonsentrasjonen av 1α,25-(OH) et dårlig mål på den frie og biologisk aktive konsentrasjonen av 1α,25-(OH)2-vitamin D. Det beste målet på den frie fraksjonen av 1α,25-(OH)2-vitamin D er ratio 1α,25-(OH)2-vitamin D/DBP.

 

Lave konsentrasjoner av DBP eller Gc-protein kan sees i situasjoner med alvorlig organnedbrytning.

Indikasjoner 

Utreding av forhøyet vitamin D. Bindeprotein for 25-OH-vitamin D og 1α,25-(OH)2-vitamin D.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelser

Ingen.

 

Prøvetaking

Serum: 0,5 ml.

Veiledende referanseområder 

Aldersgruppe µmol/l Ref.
Voksne, kvinner og menn: 3,0–5,3 2
Gravide:
1. trimester: 2,19–7,91 2
2. trimester: 4,6–11,28 2
3. trimester: 3,38–12,9 2

Tolkning 

Økt serumkonsentrasjon av østrogener vil øke produksjonen, mens androgener hemmer produksjonen. Total mangel på DBP er ikke beskrevet.

Analytisk og biologisk variasjon 

Analytisk variasjon

6 % (2)

 

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager–måneder.

Referanser 

  1. Chun, New perspectives on the vitamin D binding protein (2012), Cell Biochem Funct, 30, 445-456.
  2. Referanseområder hentet fra Hormonlaboratoriet, OUS, Aker, juli 2019.