Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Leukocytter

Sist oppdatert: 07.05.2024
Utgiver: Sykehuset Innlandet
Versjon: 1.4
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Nøytrofile granulocytter og lymfocytter utgjør normalt minst 85 % av leukocyttene i perifert blod. Raske forandringer i leukocytter avspeiler som oftest et endret antall nøytrofile granulocytter, som i karsystemet finnes i to jevnstore populasjoner: én sirkulerende, som normalt inngår i målingen av b-leukocytter, og én festet langs karveggene, som i stressfylte situasjoner kan mobiliseres i løpet av 15–30 minutter og øke antall leukocytter i blod.

Indikasjoner 

Utredning og kontroll av infeksjoner, leukemier og tilstander med beinmargshemning, for eksempel ved bruk av cytostatika. Se også Differensialtelling av leukocytter, maskinell.

Labteknisk 

Pasientforberedelser

Unngå fysiske anstrengelser, stress eller injeksjoner av adrenalin forut for prøvetakingen.

Vær oppmerksom på at kraftig uro i forbindelse med prøvetaking (f.eks. barn som skriker) kan gi markert økning av verdiene.

 

Prøvemateriale

Bruk de vanlige lave 2–4 ml EDTA-rørene. Viktig at det ikke benyttes EDTA-rør med gel eller høye EDTA-rør.

 

Prøvetaking

EDTA-blod

Unngå langvarig stase

 

Prøvebehandling

Blodet blandes ved å vende røret minimum 8 ganger straks etter prøvetaking.

Unngå for kjølig temperatur under transport og oppbevaring.

 

Prøvevolum

Ønsket: tilsendt helt fylt EDTA-rør

Minimumsvolum: 1,0 mL EDTA-blod

 

Holdbarhet og oppbevaring

Kjøleskap: 36 timer

Oppbevares 2 døgn på laboratoriet

 

Feilkilde

Celleteller måler NRBC som separat cellepopulasjon. Laboratorier oppgir om leukocyttsvar er korrigert for NRBC i tilfelle forhøyet NRBC.

 

Analysen utføres ved

Medisinsk biokjemi, SI

 

Analysekode

LPK

 

Utføres

Øyeblikkelig hjelp

Daglig

Referanseområder 

Aldersgruppe 109/L Ref.
1–3 d 7,6–23,2

1

4–14 d 7,5–17,1 1
15–180 d 6,0–16,2 2
6 md–8 år 3,5–14,0 2
9–18 år 4,1–12,0 2
Voksne kvinner og menn > 18 år 4,1–9,8 3

 

Veiledende referanseområde er basert på følgende populasjon:

  • Amerikanske barn, pasientdata (n=3650) (1)
  • Svenske barn i alderen 6 måneder til 18 år (n=689) (2)
  • Voksne blodgivere undersøkt ved St. Olavs Hospital i 2015 (n=267) (3)

 

Kommentarer til referanseområdene
Høyere verdier sees etter fysisk aktivitet, ved stress og etter måltider.

Tolkning 

Høye verdier sees ved

  • Økt produksjon: Inflammasjoner (for eksempel infeksjoner) og leukemier.
  • Mobilisering av perifer pool: Fysisk aktivitet, stress og adrenalininjeksjoner.
  • Redusert forbruk: Bruk av glukokortikoider.
  • Uttalt leukocytose med leukocytter i området 50-100 × 109/L, leukemoid reaksjon, kan forekomme ved alvorlige infeksjoner og beinmargsmetastaser. I slike tilfeller vil mesteparten av leukocyttene være polymorfonukleære nøytrofile granulocytter, men det kan være innslag av mer umodne celler (ikke mer umodne enn myelocytter) og antall eosinofile og basofile granulocytter er normalt eller redusert. Uttalt leukocytose, ofte over 100 × 109/L, sees ellers ved kroniske leukemier.

 

Lave verdier sees ved

  • Redusert produksjon: Toksisk beinmargsdepresjon, for eksempel pga. medikamenter, spesielt cytostatika, og maligne prosesser i beinmarg.
  • Økt forbruk: Sepsis og ved immunologiske mekanismer.
  • Ved leukopeni er det nøytropenien som har størst klinisk betydning. Det er direkte sammenheng mellom antall nøytrofile granulocytter og infeksjonstendens. Alvorlig nøytropeni defineres som antall nøytrofile granulocytter mindre enn 0,5 × 109/L.

 

Feilkilder

Enkelte celletellere identifiserer ikke eventuelle kjerneholdige erytrocytter (NRBC) men medregner dem som leukocytter og gir derved falskt for høye verdier. De fleste moderne celletellere som brukes på store kliniske laboratorier måler NRBC som separat cellepopulasjon. Laboratorier bør oppgi om leukocyttsvar er korrigert for NRBC i tilfelle forhøyet NRBC.

Analytisk og biologisk variasjon 

Referanser 

  1. Wong, Brugnara et al. Pediatric reference intervals. 8. utg, 2021.
  2. Mattias Aldrimer, Peter Ridefelt, Peo Rödöö, Frank Niklasson, Jan Gustafsson & Dan Hellberg (2013) Population-based pediatric reference intervals for hematology, iron and transferrin, Scandinavian Journal of Clinical and Laboratory Investigation, 73:3, 253-261, DOI: 10.3109/00365513.2013.769625
  3. Referanseområdet basert på voksne blodgivere undersøkt ved St. Olavs Hospital i 2015 (n=267).