Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
1
2
5

Analyser

Frie lette immunglobulinkjeder kappa og lambda

Sist oppdatert: 14.06.2024
Akkreditert: ISO 15189
Utgiver: Godkjent av: SØ
Versjon: 1.2
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Indikasjoner 

Diagnostikk og oppfølging av myelomatose, makroglobulinemi, amyloidose og annen monoklonal gammopati.

Risikoevaluering i forhold til fremtidig progresjon av nyoppdaget MGUS (monoclonal gammopathy of undetermined significance).

Responsevaluering ved behandling av myelomatose.

Prøvetakingsrutiner 

Prøvemateriale

Serum (eventuelt heparin eller EDTA-plasma)

 

Prøvetaking

Serumrør med gel

Prøvevolum

Ønsket: 1,5 mL serum/tilsendt helt fylt serumrør med gel

Minimumsvolum: 0,5 mL avpip.serum

 

Holdbarhet og oppbevaring

Kjøleskaptemperatur: 5 døgn

Oppbevares 7 døgn på laboratoriet

 

Utføres

Hverdager

Bakgrunn 

Immunglobuliner er satt sammen av tunge og lette kjeder. Syntesen av disse to proteinkjeder foregår separat, men er vanligvis godt samordnet, dog slik at det normalt produseres et visst overskudd (ca. 500 mg/døgn) av frie lettkjeder. Ved myelomatose og makroglobulinemi foreligger det et stort antall monoklonale plasmaceller/lymfocytter som alle produserer det samme monoklonale immunglobulin-proteinet. De fleste av slike maligne gammopatier fremviser overproduksjon av monoklonale frie lette immunglobulinkjeder. Tradisjonelt har disse monoklonale frie lette kjedene blitt påvist i urin som Bence Jones protein.

 

Konsentrasjonen i plasma av frie, lette immunglobuliner av Kappa- og Lambda-type kan også måles direkte. Slike målinger bidrar i diagnostikk og oppfølging av blant annet myelomatose og makroglobulinemi. Målemetodene er også til nytte i diagnostikk og oppfølging av AL-amyloidose, siden man da ofte har en lavkonsentrert monoklonal komponent som del av sykdomsbildet og de monoklonale, frie lettkjedene har patogenetisk betydning.

Referanseområder 

Kvinner og menn
Frie Kappa lettkjeder 6,7-22,5 mg/L
Frie Lambda lettkjeder 8,3-27,0 mg/L
Ratio kappa/lambda 0,31-1,56

 

 

Referanseområde er basert på metode.

Tolkning 

Både høye og lave verdier er av klinisk interesse.

 

Høye verdier: Moderat forhøyede verdier for begge lettkjedetyper med (nær) normal kappa/lambda-ratio sees ved polyklonal immunrespons og ved nyresvikt på grunn av henholdsvis økt produksjon og redusert eliminasjon. Høy verdi av bare den ene lettkjedetypen med klart patologisk kappa/lambda-ratio taler sterkt for en lymfoproliferativ tilstand. Dette sees ved malign monoklonal gammopati som f.eks. myelomatose, men kan også sees ved MGUS.

Over 95% av myelomatosepasienter har patologiske konsentrasjoner i plasma av frie lette kjeder i form av forøkt Kappa eller Lambda eller patologisk kappa/lambda-ratio. Ved AL-amyloidose har nærmest alle pasientene patologiske konsentrasjoner av frie lette kjeder.

 

Ved lave immunglobulinkonsentrasjoner i serum kan måling av frie lette kjeder bidra til å avklare om dette skyldes light chain disease eller har en annen forklaring.

 

Ved vellykket behandling faller konsentrasjonen av frie lette kjeder i serum raskt pga sin korte halveringstid (2-4 timer, IgG har halveringstid på 20-25 døgn).

 

Lave verdier: Maligne plasmaceller kan fortrenge normale plasmaceller fra benmargen. Lav konsentrasjon av én type frie lette kjeder kombinert med normal eller økt konsentrasjon av den andre type frie lette kjeder kan tyde på en slik fortrengning. Dersom konsentrasjonene av både Kappa- og Lambda-kjeder er lave er benmargssuppresjon av annen årsak mer sannsynlig.

Analytisk og biologisk variasjon 

Lik variasjon for Kappa og Lambda.

 

Analytisk og biologisk variasjon
Analytisk variasjon: 10,0%
Biologisk variasjon: 4,8%
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 11,1%

 

Instrument/måleprinsipp 

Nefelometri med N Latex FLC kappa/lambda på Siemens Atellica NEPH 630.

Referanser 

  1. Bradwell AR, Carr-Smith HD, Mead GP et al. Highly sensitive automated immunoassay for immunoglobulin free light chains in serum and urine. Clin Chem 2001;47:673-80
  2. Braga F, Infusino I, Dolci A, Panteghini M. Biological variation of free light chains in serum. Clin Chim Acta. 2013;415:10-1.’
  3. Bradwell AR. Serum Free Light Chain Analysis (4th ed.) 2006, ISBN: 0704425297