Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Urobilinogener (stiks), U

Sist oppdatert: 01.04.2022
  Sendeprøve: Tekst hentet fra Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi
Utgiver: Akershus universitetssykehus
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Urobilinogener er fargeløse reduksjonsprodukter av bilirubin. De dannes av anaerobe tarmbakterier og oksideres til brunrøde forbindelser, urobiliner og sterkobiliner, som etter ytterligere nedbrytning gir den normale fargen på avføringen. Noe urobilinogen blir absorbert, men med normal leverfunksjon blir urobilinogen nesten fullstendig fjernet fra sirkulasjonen og bare ubetydelige mengder utskilles i urinen. Ved gallestase kan produksjonen av urobilinogen opphøre pga. manglende bilirubinutskillelse.

Indikasjoner 

Ingen gode. Tidligere var dette en mye brukt leverfunksjonsprøve.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Ingen.

 

Prøvetaking
10 mL nylatt og velblandet urin. Hvis prøven ikke kan analyseres innen en time skal den lagres kjølig. Holdbarhet fra vannlating til undersøkelse er 2 timer. Prøven må beskyttes mot lys.

Veiledende referanseområder 

Kvinner og menn: Negativ.

Tolkning 

Positiv test sees hvis u-urobilinogen er minst 17 µmol/L (noe avhengig av stikstypen). Dette indikerer økt urobilinogenkonsentrasjon i plasma, som kan skyldes levercelleskade eller økt nedbrytning av hemoglobin.

 

Feilkilder

Prøve som har stått for lenge eller vært utsatt for lys kan få falskt negativt resultat. Formaldehyd (konserveringsmiddel) i urinen kan gi falskt negativt resultat.