Erysipelas

Sist oppdatert: 22.03.2018
Utgiver: Asker og Bærum legevakt
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

  • Infeksjon med betahemolytiske streptokokker gjennom en (ofte ikke synlig) huddefekt
  • Dersom erysipelas utvikles fra et sår eller en abscess, kan gule stafylokokker være årsaken
  • Hos barn er haemophilus influenzae en mulig årsak

Disponerende faktorer 

  • Sprekkdannelse i huden, tidligere erysipelas i samme område
  • Lymfødem, leggsår, diabetes
  • Traumatiske sår

Klinikk 

  • Den betente huden er ødematøs og kan heve seg litt fra underlaget. Av og til med appelsinskall-liknende overflate, rød og varm, med skarp grense mot normal hud
  • Lokale tegn til betennelse (varme, rødhet i huden, smerte, ømme lymfeknuter) og ofte feber
  • Allmenntilstanden kan være påvirket med hodepine, kvalme og oppkast, hurtig temperaturstigning med frostanfall
  • Hyppigste lokalisasjoner er legger og ansikt; sjeldnere hender eller underarmer
  • Epidermal avløsning, evt. forutgått av bullae i randen av affeksjonen

Laboratorieundersøkelser 

CRP, Temp., Puls, syst.-BT, respirasjonsfrekvens, GCS (q-SOFA )

Sårsekret til dyrkning

Differensialdiagnose 

1. Cellulitt

  • Mangler den klare avgrensningen til normal hud som erysipelas har
  • Lokalisert dypere i huden, den overliggende huden er rød og varm, men ingen epidermale forandringer
  • Mer allmennsymptomer

2. Nekrotiserende fasciitt

  • Ofte sterke smerter (!!) Rask utvikling. Dypt i huden.

3. Herpes zoster

  • Ofte smerter/svie før utbrudd, blemmer i utslett, begrenset på et dermatom

4. Erytema migrans

  • Svakt rødt, sirkulært utslett, 2-14 (-30) dager etter flåttbitt

5. Erysipeloid

  • Sjelden tilstand. Rød hevelse, bakterie overført ved håndtering av fisk eller kjøtt

6. Dyp venetrombose, solforbrenning, fototoksisk legemiddelreaksjon

Indikasjon for konferering 

  • Erysipelas i ansiktsregionen
  • Pasienter med medtatt allmenntilstand
  • Høy feber og/ eller høy CRP
  • Akutt debut med rask symptomprogresjon
  • Mistanke om nekrotiserende fasciitt (kontakt kirurgisk mellomvakt)

Tiltak 

Behandling av lymfødem eller andre disponerende faktorer

Elevasjon og immobilisering

 

Medikamentell behandling:

  • Penicillin G (Apocillin etc.): 1,3 g (2 mill. IE) x 4 p.o. i 7-10 døgn (voksen)

 

►   ved penicillinallergi:

  • valg: Klindamycin (Dalacin): 300 mg x 4 i p.o. 7-10 døgn (voksen)
  • Alternativt: Erytromycin (Ery-max) enterokapsler: 250 (500) mg x 4 p.o. i 7-10 døgn (voksen)

 

►   ved sterk mistanke om isolert stafylokokk-infeksjon:

  • Dikloksacillin (Diclocil): 500 mg x 3-4 p.o. i 7-10 døgn (voksen)

 

►   ved mistanke om kombinert erysipelas + abscess / sårinfeksjon (streptok. + staph. aureus)

  • Penicillin G + Diclocil (dosering som over)

 

Dersom det foreligger bakteriologisk svar med resistensbestemmelse, behandles det i henhold til resistensmønster

Dersom infeksjonen utgår fra sår eller abscess kan stafylokokker være årsak. Grense mot cellulitt kan være problematisk.

Komplikasjoner 

  • Sepsis - voksen
  • Glomerulonefritt (GAS-infeksjon)
  • Lymfangitt à obstruksjon og skader av lymfebaneneà residiverende cellulitter
  • Lokal nekrose og abscessdannelse

Referanser 

  1. Norsk Elektronisk Legehåndbok. nel.no
  2. Legevaktshåndboken, lvh.no