Stumpe halsskader

Klinisk diagnostikk er vanskelig, men mistanke vekkes ved skadeanamnese og kliniske funn.

CT-angiografi er en sensitiv undersøkelse for skade av larynx og columna og er den primære undersøkelsen ved mistenkt karskade (se 10.3).

CT-øsofagografi kan være vanskelig å gjennomføre hos intuberte pasienter.

Øsofagoskopi kan påvise skaden direkte, men har lav sensitivitet for små skader. Inspeksjon må gjøres under nedføring av skopet.

Bronko-/laryngoskopi kan påvise skaden direkte, men kan være vanskelig å gjennomføre.

Stumpt traume er årsak til lesjon i enten a. carotis communis, externa eller interna eller i a. vertebralis.

Opplysninger om traumemekanisme og nevrologisk status er sentrale. For utredning av mulig stump halskarskade trengs CT-caput, CT-cervikalcolumna, CT-angiografi av halskar og intrakranielle kar.

• arteriell blødning
• voksende hematom på halsen
• stenoselyd ved alder < 50 år
• fokalnevrologiske utfall
• infarkt på CT
• ved påvist skade i cervikalcolumna
• komplekse ansiktsfrakturer (Le Fort II/III)
• basisfraktur som går inn i canalis caroticus
• alvorlig hodeskade (GCS < 6)
• fraktur av costa 1
• hengning
• setebelte- eller andre trykkmerker på hals
• thoraxapertur-frakturer

Både carotis- og vertebralisskader kan forbli symptomfrie eller progrediere med symptomer. Målet er å oppdage skadene før nevrologiske utfall tilkommer. Halskarskader forekommer vanligvis samtidig med andre nevrotraumatiske lesjoner, slik at det nevrologiske bildet er sammensatt.

Det er ikke behov for nakkekrage på indikasjonen precerebral halskarskade.

Operativ behandling

I akuttfasen kan endovaskulær behandling eller operasjon være aktuelt ved grad 5 skader og endovaskulær coilembolisering ved grad 4 skader for å forhindre cerebral embolisering etter at okklusjon er verifisert ved konvensjonell angiografi.

Konservativ behandling

Ved påvist halskarskade skal pasienten behandles med lavmolekylært Heparin og følges klinisk. Dette må veies opp mot annen blødningsfare. Halskarskader med nevrologiske utfall skal ha nevrointensiv behandling.

Kontroll CT-, MR- eller konvensjonell angiografi gjennomføres etter 7–10 dager eller ved økende symptomer. Ved fullstendig tilbakegang av grad 1 og 2 skader, kan antikoagulasjon seponeres ved utskrivelse. Vedvarende lesjon behandles videre med ASA i minst 3 måneder. Enkelte progredierende grad 2 og 3 skader kan være aktuelle for coilembolisering eller stentbehandling.