Infeksjoner i hud, sår og bløtvev

Sist oppdatert: 20.05.2022
Utgiver: Bergen kommune
Versjon: 0.1
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

  • Sykehjemspasienter har ofte skjøre hudbarrierer, som øker risikoen for hud-sår og bløtvevsinfeksjoner
  • God sårbehandling kan redusere forekomsten
  • Er etter urinveis- og luftveisinfeksjoner de hyppigst forekommende infeksjoner i sykehjem

Klinikk 

Generelle symptomer

  • Fra ingen, ved overflatisk sårinfeksjon, til høy feber, takykardi og betydelig reduksjon i allmenntilstand ved alvorlig bløtvevsinfeksjon

 

Klassisk erysipelas

  • Skarpt avgrenset, lakserød rubor, hevet kant, sjelden blemmer

 

Cellulitt

  • Mer diffust avgrenset og ofte litt blekere rubor, mer resistens i dypet, oftere utgangspunkt i sår eller purulent lesjon, blemmer forekommer

 

Sårinfeksjon

  • Forsinket tilheling, ledsaget av rødme, hevelse, smerter og eventuelt pussekresjon omkring såret

 

Nekrotiserende bløtvevsinfeksjon

  • Typisk rask progresjon, blek rubor, intense smerter og betydelig systemisk påvirkning. Blemmer og hudblødninger kan forekomme.

Etiologi 

Klassisk erysipelas

  • Neste alltid streptokokker (gruppe A og G > > gruppe B og C)

 

Cellulitt

  • Streptokokker > gule stafylokokker
  • Av og til gram negative staver og/eller anaerobe bakterier, spesielt ved infeksjon anogenitalt


Sårinfeksjoner

  • Som regel streptokokker eller gule stafylokokker
  • Ved postoperative infeksjoner i «urene» områder, for eksempel GI-traktus, kan blandingsinfeksjoner med gram negative staver, anaerober og enterokokker også forekomme

 

Nekrotiserende bløtvevsinfeksjon

  • Hyppigst gruppe A streptokokker, eventuelt polymikrobiell infeksjon

Diagnostikk 

  • CRP, eventuelt leukocytter med differensialtelling. Andre blodprøver etter klinisk skjønn
  • Dyrkning fra blemmer, sår eller abscess anbefales før oppstart med antibiotika
    • Vask overflaten med sterilt saltvann, prøve tas fra med skarp skje eller pensel som gnis grundig mot lesjonens/sårets randsone. Ta prøven så dypt som mulig
    • Husk også å ta prøve til anaerob dyrkning ved illeluktende sår

Antibiotikabehandling 

Tabell 1. Antibiotikabehandling ved hud- sår og bløtvevsinfeksjoner

Indikasjon Medikamenter* Dosering Varighet Kommentarer
Erysipelas
Moderat infeksjon

Alvorlig infeksjon

Penicillin V
(Apocillin®) po.
Penicillin G iv.

1 g x 4

1.2-3 g x 4

7-10 (14) dager

7-10 (14) dager
Doser alltid penicillin 4 ganger daglig. Overgang til po. behandling ved klinisk bedring
Cellulitt og sårinfeksjon
Moderat infeksjon

Alvorlig infeksjon

Dikloksacillin
(Diclocil ®) po.
Kloksacillin iv.

0,5 - 1 g x 4

1-2 g x 4

7-10 (14) dager

7-10 (14) dager
Stafylokokkpenicillin virker også godt nok på streptokokker. Overgang til po. behandling ved bedring
Erysipelas, cellulitt og sårinfeksjon

Ved penicillinallergi

Klindamycin
(Dalacin®) po.
eller
Klindamycin iv.

150-300 mg x 4


300-600 mg x 4

7-10 (14) dager


7-10 (14) dager
Behandling iv. ved alvorlig forløp. Overgang til po. behandling ved klinisk bedring
Cellulitt /sårinfeksjon og mistanke om polymikrobiell infeksjon
Moderat infeksjon




Alvorlig infeksjon



Klindamycin
(Dalacin®) po. +
Ciprofloksacin
(Ciproxin ®) po.

Cefotaksim iv. +
Metronidazol iv.

eller
Piperacillintazobactam
(Tazocin ®) iv.



300 mg x 4 +

500 mg x 2


1-2 g x 3 +
500 mg x 3


4 g x 3-4



7-10 (14) dager




7-10 (14) dager
Mistenkes spesielt ved anogenital infeksjon og postoperativ infeksjon i «urene» områder. Også hyppigere hos diabetikere, ved alvorlig perifer karsykdom og immunsuppresjon

Piperacillin-tazobactam er ikke tilgjengelig på alle sykehjem og må eventuelt bestilles inn. Eventuelt bruk bør diskuteres med erfaren kollega eller infeksjonsmedisiner
Nekrotiserende bløtvevsinfeksjon Penicillin G iv. +
Klindamycin iv.
3 g x 4
600 mg x 4
Meget sjelden. Pasient innlegges akutt ved mistanke dersom hensiktsmessig utfra totalsituasjonen

*Tilstreb så smalspektret behandling som mulig, unngå unødig bruk av spesielt ciprofloksacin og kefalosporiner