Leverablasjon og høyfrekvent jet-ventilasjon ved leverablasjon

Ved leverablasjon ødelegges tumor ved hjelp av mikrobølger. Energien overføres til tumor via en nåleelektrode med perkutan tilgang; CT- eller ultralydveiledet. Ablasjon kan gjøres med mål om kurasjon eller palliasjon, alene eller kombinert med annen behandling inkludert kirurgi. Pasienten får lite systemiske bivirkninger og kan reise hjem dagen etter. Det er liten forekomst av biliom eller abscessdannelser. I forkant av prosedyren, anlegges som regel arteriekateter for kontrast. Dette gjøres på angiolab uten anestesistøtte med mindre annet er avtalt.

Jet ventilasjon og anestesi

Som hovedregel ønskes leverablasjon i generell anestesi grunnet smerter under prosedyre og det kan være krevende å sedere tilfredsstillende, små bevegelser kan gi komplikasjoner. I enkelte tilfeller vil sedasjon være tilstrekkelig. Hos noen pasienter vil anestesi kunne pause ventilasjon eller redusere tidalvolum tilstrekkelig på konvensjonell ventilator – det er derfor viktig med god kommunikasjon med operatør.

Høyfrekvent jet venitlasjon brukes for å minimere organbevegelse i lever og dermed optimalisere tumordestruksjon samt unngå skade på omliggende vev. Jet ventilasjon gjøres på indikasjon og skal avklares med operatør i forkant av prosedyre, flere av pasienter gjennomfører UL dagen før, hvor man får siste beliggenhet av tumor og endelig avklaring om behov for jet ventilasjon.

• Leversvulster på opptil 3 cm i diameter.
• En eller flere leversvulster.
• Hepatocellulært karsinom eller levermetastaser fra kolorektalkreft eller nevroendokrine tumorer.
• Dyp lokalisasjon av svulst slik at man besparer levervev sammenlignet med ved kirurgi.
• Nærliggende diafragma.
• Pasienter som enten har for dårlig leverfunksjon eller for dårlig allmenntilstand til annen type kirurgi.
• Kontrastprosedyre, der forlenget tid fra kontrast og bilde til operatør gjennomfører stikk gjør at lever ikke må endre posisjon.

• GA TCI/TIVA med remifentanil og propfol.

• Preoksygenering med Lærdalsbag, sug fra vegg.

• Muskelrelaksantia med Esmeron ved intubasjon.

• ETT. Gå opp en tubestørrelse for HFJV. Kvinner str 8, menn str 9.

• Intuberes i seng eller CT bord med mulighet for Trendelenburg, sengegavl tas av.

• Starter ventilasjon med Hamilton respirator.

• Lungerekrutteres på Hamilton respirator når slangesystemet er lagt gjennom CT maskinen.

• Ventilatoren, monitor, pumpene og annet anestesiutstyr plasseres bak hodenden på CT maskinen.

• Oppstart jetventilasjon når radiolog har behov for det, jetventilasjon begrenses til det nødvendige. Ventileres på respirator når mulig for å unngå atelektaser og hypoventilasjon.

• ETT klippes til, spissen til jet kateteret skal passere 1 cm utenfor ETT spissen.
• Cuff skal deflateres før jet-ventilasjon for å forebygge barotraume.
• Standard start innstillinger jet (Monsoon): Driving pressure 1,2–1,4 bar, Frequency 220/min, FiO2 0,3–0,8.
• Fukter startes hos alle pasienter.
• Optimalisering av ventilasjon før vekking og ekstubasjon.

For utfyllende prosedyre for jet-ventilator se ØNH prosedyre Jet-ventilasjon og MLS i referanser.

• Anestesilege skal være tilstede ved innledning, avslutning og jetventilasjon.
• PercutanCO2 måler slås på med en gang anestesisykepleier ankommer stue og den kobles på pasienten når pasienten ankommer CT- lab.
• 2 PVK, hvorav en Grønn PVK til kontrast.
• Radiolog setter lokalbedøvelse.
• 3 sprøytepumper (remifentanil, propfol, noradrenalin).

Smertelindring før vekking

• Paracetamol 1 g x 4 /24 timer iv (obs! leverfunksjon).
• Ketorolac 30 mg iv før vekking.
• Catapressan 50–75 mcg.
• Dexamethason 8 mg iv etter innledning.
• Ondansetron 4 mg.

Faste 2 t etter prosedyre. Sengeleie 4 t etter prosedyre