S46.0 Skade på muskel og sene i rotatormansjett i skulder.

S43.4 Forstuving og forstrekking av skulderledd.

M75.1 «Rotator cuff syndrome»

• Rift eller ruptur i rotatorkappe eller supraspinatus (komplett/ukomplett), ikke spesifisert som traumatisk.
• Supraspinatussyndrom.

Generelt

• Rotatorcuffskade er ein vanleg tilstand, særleg hjå fysisk aktive og eldre.
• Kan vere asymptomatisk eller symptomatisk, traumatisk eller degenerativ.
• Oppstår hjå over 35 % av pasientar over 40 år ved fremre skulderluksasjon, 80 % av pasientar over 60 år (ortohus.no).

Kan delast inn i

• Akutte skader.
• Kroniske skader (degenerative).
• Akutte på kroniske skader.

Anatomi

• 4 musklar med utspring på scapula og sener som fester på humerus dannar rotatorcuffen.
• Dei sørgar for stabilitet i glenohumeralleddet, som er eit ustabilt og svært mobilt ledd.

• Vanskeleg å teste for cuffskade initalt ved akutt skade.
• Viktig å tenkje på dette på klinisk kontroll, spesielt etter skulderluksasjon.

• Fall på skulder.
• Drag i armen.
• Armen henger att i noko.
• Ev. skulderluksasjon.
• Pasientane angir ofte kjensle av at noko «revna» i skuldra.

Opplysningar om plager/smerter frå skuldra i forkant av skade talar for degenerativt komponent.

Inspeksjon

• Hevelse?
• Misfarging?
• Asymmetri/Stilling av skulder?
• Sapulavinging?
• Atrofi?

Palpasjon

• Kvar sit smertene?

Aktiv og passiv rørsle

• Ekstensjon, fleksjon, abduksjon, adduksjon, innad- og utadrotasjon.

Kraft

• Testes i dei ulike rørslene for å finne kvar evt rotatorcuffskaden er lokalisert.
• Redusert kraft ved isometrisk testing kan vere teikn på seneskade, men kan også vere smertebetinga.

Det er fleire testar for dei ulike senene, meir eller mindre spesifikke. Her ei lita oversikt:

Supraspinatus

• Drop arm sign

Infraspinatus og teres minor

• Lateral rotation lag sign
• Drop arm sign.

Subscapularis

• Lift off test
• Belly press test
• Bear hug test

Impingementtestar er også ofte positive hjå dei med rotatorcuffskade: Hawkins Kennedy test, Neers test, painful arc.

• Røntgen front og side ved traume mot skulder.
• Høgtståande caput humeri på røntgen tyder på kronisk cuffskade.
• Henvise til MR ved mistanke om rotatorcuffskade, anten ved fyrste konsultasjon eller på kontroll utifrå klinisk mistanke.

• Ofte er det vanskeleg å gjere ei god klinisk undersøking ved skadetidpunkt grunna smerter.
• Det er gunstig å setje pasienten opp til klinisk kontroll etter 10–12 dagar, då har ofte dei verste smertene gjeve seg og ein får ei betre undersøking.
• Det er viktig å gjere ei god klinisk undersøking, av og til kan det kliniske biletet og funn på MR avvike veldig.
• MR vil ev. påvise skade og beskrive dei som "totale" eller "partielle". "Totale" betyr at det er fulltjukkelseruptur, men må ikkje bety at heile sena er affisert.

• Konferer OT for vurdering av operasjonsindikasjon.
• Smerter er hovudindikasjonen for kirurgi. Redusert rørsle og kraft er sekundært.

• Behandlinga avhenger av:
  • Pasienten sin alder, funksjonsnivå, smerter.
  • Kor gamal skaden er.
  • Kvalitet på senen.
  • Størrelsen på rupturen, antal sener involvert og retraksjonsgrad.
  • Skulderfunksjon.

• Som regel opererar ein ikkje pasientar over 70 år grunna dårleg kvalitet på sene. Men her må ein igjen vurdere kvar pasient individuelt mtp funksjonsnivå.

• Pasientar under 60–65 år med traumatiske rupturar, spesielt etter skulderluksasjonar, bør vurderast for subakutt operasjon ila 2–6 veker.

Subscapularisruptur

• Skiljer seg frå andre cuffrupturar då den ikkje har nokon andre musklar som kan ta over funksjonen dersom den vert øydelagt.
• Subscapularisrupturar skal derfor alltid vurderast for operasjon hjå pasientar med krav til skulderfunksjon.
• Ynskjeleg med operasjon tidleg etter skaden.
• Retraksjon av sene og danning av adheransar dersom skaden står ubehandla vanskeleggjer reparasjon.
• Ved ruptur av subscapularis er det også skade på opphengsslynga til biceps.

• Kontroll etter 10–12 dagar, ofte litt tidlegare dersom henvist til MR ved fyrste konsultasjon.

• Fysioterapi etter 2. konsultasjon, både dei som vert vurdert for kirurgi og dei om behandlast konservativt.

• Konservativ behandling er fysioterapi og heimeøvingar. Opptrening av attverande muskulatur for å halde caput humeri på plass i glenoid for å unngå impingement.
• Dersom inga betring etter minst 6 månader med adekvat opptrening bør ein henvise til OT for vurdering av andre behandlingsalternativ.

• Smerter.
• Redusert skulderfunksjon.
• Infeksjon og postoperativ stivheit (adhesjonskapsulitt).
• Lang rehabiliteringstid etter operasjon.