Nevroskoliose M41.4
Nevromuskulær skoliose (NMS) er en type skoliose som forekommer hos barn med underliggende nevromuskulære tilstander, som cerebral parese (CP), muskeldystrofi eller spinal muskelatrofi. Tilstanden karakteriseres ved at skolioseutviklingen er forbundet med muskelsvakhet eller -ubalanse, noe som medfører at ryggsøylen gradvis får en krumning. NMS kan forverres med alderen, særlig hvis den underliggende sykdommen påvirker muskelstyrke og -kontroll.
Pasienter med NMS opplever ofte redusert sittebalanse, som kan gjøre det vanskelig å opprettholde en oppreist stilling.
Kombinasjonen av muskelparese og spastisitet gjør at barn ofte synker til en side. De kliniske symptomene inkluderer skjev rygg, redusert bevegelighet og i alvorlige tilfeller redusert lungekapasitet og pustefunksjon. Hos rullestolbrukere kan en ensidig kroppsvektforskyvning ytterligere forsterke skjevheten og påvirke balansen.
Diagnostisering av NMS inkluderer en vurdering av ryggradens krumning ved bruk av Cobb-vinkel, som måles på røntgenbilder. Andre relevante bildemetoder som MR og CT kan benyttes for å identifisere eventuelle ryggmargsforandringer og for å planlegge operasjon. Det er også viktig å vurdere muskelstyrke, balanse og lungekapasitet som del av helhetlig evaluering av tilstanden.
Beregning av Cobb's vinkel og vurdering av type skoliose er grunnleggende for valg av behandling og tiltak.
Ved diagnostisering av NMS er det viktig å skille tilstanden fra andre typer skoliose:
NMS kan klassifiseres etter alvorlighetsgrad og progressjon:
Graden av skoliose (lett, moderat eller uttalt) er en grov inndeling av skoliosens størrelse og avgjør om det skal tas røntgen skoliosebilde.
CPUP har følgende definisjoner;
Hvis barnet/ungdommen har skoliose bedømmes om skoliosen er korrigerbar eller ikke korrigerbar/rigid
Behandlingen av NMS hos barn baseres på krumningsgrad, pasientens funksjonsevne og eventuelle underliggende sykdommer.
Konservativ behandling
Kirurgisk behandling
Kirurgi kan være aktuelt ved alvorlig skoliose, spesielt hvis Cobb-vinkelen overstiger 50 grader, eller hvis progresjonen er rask. Målene med kirurgi er å stabilisere ryggraden, forbedre balanse og eventuelt øke lungekapasiteten.
_____________________________________________________________________________________________________________________________________________
Cobbvinkel < 30 grader:
Cobbvinkel 30 - 60 grader:
En skoliose med cobbvinkel >40 grader progredierer nesten alltid selv etter avsluttet lengdevekst. Det innebærer at operasjon er aktuelt, dersom barnets/ungdommens allmentilstand ikke medfører at operasjonsrisikoen anses å være for stor.
Operasjon innebærer fiksasjon og fusjon mellom flere virvler. Operasjonen er teknisk enklere ved Cobbvinkler på 40 - 60 grader enn ved større skolioser. Samtidig medfører operasjon i yngre alder at ryggen blir kortere ved at veksten avbrytes. Det er derfor ofte fornuftig å korsettbehandle for å vinne tid og utsette operasjonen.
Postoperativ rehabilitering inkluderer fysioterapi med fokus på styrke og mobilitet, samt opptrening for å forbedre balanse og funksjon. Pasienter med korsett eller staver trenger jevnlig oppfølging og eventuell justering av utstyret for å tilpasses vekst og endringer i ryggkurven.
Informasjonen i dette avsnittet her hovedsaklig hentet fra NorCP, som er lokalisert på OUS. Se mer på https://oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/barne-og-ungdomsklinikken/barneavdeling-for-nevrofag/norsk-kvalitets-og-oppfolgingsregister-for-cerebral-parese#hofte-og-rygg
Individuell oppfølging.
Oppfølging utføres typisk med røntgen hver 6-12 måned for å overvåke progresjonen av skoliose og tilstanden til eventuelle implantater. Pasienter med høy risiko for komplikasjoner må følges tett for å forebygge ytterligere forverring.
Komplikasjoner ved NMS og kirurgisk behandling inkluderer:
Prognosen for NMS avhenger av underliggende nevromuskulær lidelse og graden av skoliose. Med tidlig intervensjon og riktig behandling kan pasienten oppnå stabilitet og forbedret funksjon, selv om sykdommen ikke kan helbredes. Kirurgisk behandling gir vanligvis god stabilisering, men risikoen for komplikasjoner er høyere enn ved idiopatisk skoliose.