Sentralvenøse katetre

Ved TPK < 50 x 10⁹/L, INR > 2,3 eller økt blødningstendens (nyresvikt) avveies risiko og gevinst nøye. Unngå hvis mulig innleggelse av langtidskateter i leukopen fase( Pasientansvarlig lege skal vurdere nytte vs. risiko ). Legg ikke katetre i infiserte områder eller i årer hvor det er mistanke om eller påvist tromboser.

Velg alltid minste kateterstørrelse og færrest mulig løp ift. angitt behov. De vanligste tilgangene er v. jug. int. dxt., v. subclavia dxt., v. subclavia sin. og v. jug. int. sin. i nevnte rekkefølge. Er disse uegnet, kan v. femoralis være et alternativ. Klinisk verifiseres intravaskulært kateterleie ved å teste retrograd blodstrøm (aspirere blod/senk infusjonsposen). Korrekt posisjon bekreftes med gjennomlysing , EKG med intraatrial avledning eller rtg. thorax. Pneumo-/hemo-thorax påvises med ultralyd eller rtg. thorax. Lav terskel for ny rtg. thorax ev. ultralyd ved dyspné og/eller ustabil sirkulasjon.

Tunnelerte katetre og veneporter legges inn under gjennomlysning på TKS, øvrige katetre på Utpostrommet. Hos barn/ungdom gjøres prosedyren i sedasjon/ narkose.

Standard SVK

Indikasjon: Væske-/antibiotikabehandling og parenteral ernæring i 2 – 4 uker, ev. for kortere tid ved vanskelig venøs tilgang.

Tunnellerte katetre

Behandling > 4 uker. Cytostatika, hemodialyse , langvarig antibiotikabehandling , parenteral ernæring.

Dialysekateter

Brukes også til stamcellehøsting og plasmaferese. Korrekt kateterposisjon er avgjørende for optimal flow. Legges i v. jug. int. eller v. subclavia, alternativt i v. femoralis dersom forventet behov er begrenset til 1 – 2 uker. Katetre som skal ligge > 4 uker bør tunneleres. Dialysekatetre har stort lumen. Det innebærer betydelig risiko for blødning og luftemboli ved innlegging, ved utettheter i katetre/koblinger og under til- og frakobling.

Hickmankateter

Indikasjon: Langvarig cytostatikabeh. og parenteral ernæring (ikke i terminal fase), ev. ved gjentatte blodprøvetakninger og/eller anestesier over tid hos barn. Muffen på Hickmankateteret er vanligvis festet etter 3-4 uker. Hickmankatetrene kan lappes. Det er to typer reparasjonssett; 9,6 Fr til kateterstr. 9,6 og 12 Fr og 6,6 Fr til resten. De ligger i samme skap som veneportene inne på TKS.

Stort sett samme indikasjonsområde som Hickmankateter. Fordelen ift. Hickmankateter er mindre infeksjonsrisiko, og at veneporten er til mindre sjenanse for pasienten.

Feil kateterposisjon

Man kan forsøke å reposisjonere kateteret ved hjelp av mandreng under gjennomlysing på røntgenavdelingen (etter avtale).

Luftemboli

Økende risiko med økende kateterlumen. Kan forebygges ved å la pas. ligge med innstikkstedet lavere enn hjertet. Ved innleggelse i GA skal dette alltid skje under kontrollert ventilasjon. Vær også oppmerksom på problemet i forbindelse med skifte av infusjonsslanger og liknende.

Kateterlekkasje

Sjekk koblinger og kateterposisjon (back-flow og/eller rtg.) og selve kateteret for skader. Hickmankateter kan lappes, se under Hickman-kateter nedenfor.

Tett kateter

Sjekk at kraner og klemmer er åpne og at det ikke er knekk på slanger eller kateter. Endre pasientleie, evnt heve / senke armen. Ved mistanke om distal trombe i kateteret skylles med NaCl i en 1 mL sprøyte (gir høyt trykk). Vurder å utrede pasienten med tanke på trombe. Okklusjon kan også skyldes en fibrinhylse rundt kateteret. Tunnelerte katetre kan forsøkes åpnet med trombolytisk teknikk: Sett 2 mL actilyse 1 mg/mL (barn 0,05 – 0,1 mg/kg løst i 3 – 4 mL NaCl) eller 2 mL streptokinase 25000 IE/mL (ikke til barn) direkte på kateterløpet (ikke via treveiskran eller slanger). La det stå i minimum 1 time og aspirer ,evnt skyll med NaCl 9 mg/mL. Ved manglende effekt kan prosedyren gjentas x 1-2 , la trombolysen virke lengre (12-24 t) før aspirering/skylling. Ved mistanke om tett kateter pga. ernæringsløsninger kan man forsøke å sette 1 – 2 mL 70 % etyl i kateteret. La det stå i 10-20 min. og skyll med NaCl 9 mg/mL.

Ikke mulig å aspirere

Utreding og behandling som ved tett kateter. Kateteret kan brukes hvis bekreftet intravasalt leie, og god flow i kateteret.

Trombose

Ved mistanke om trombose stoppes infusjonen. Pas. utredes med rtg. thorax , rtg gjennomlysning m/kontrast , ultralyd og/eller angiografi av angjeldende vene; kfr. med radiolog. Sterk mistanke om trombe kan CT-thorax m/ kontrast rekvireres. Kateteret fjernes først når forholdene er avklart. Obs. fare for lungeemboli.

Tromboseprofylakse

Dette er behandlingsansvarlig leges ansvar. Kan være aktuelt ved tunnelerte katetre.

Infeksjon

SVK bør fjernes ved mistanke om intraluminal infeksjon, for langtidskatetre kan man gi antibiotika uten å fjerne kateteret. Antibiotikalås med vancomycin kan være aktuelt ved intraluminal infeksjon uten å fjerne kateteret. Ved antibiotikabehandling i 1-2 uker uten effekt eller klinisk påvirket pasient bør kateteret fjernes. Ved mistanke om abcess og tunnelinfeksjon skal alle typer katetre fjernes. Hvis infeksjon med staph.aureus , candida , pseudomonas bør kateteret fjernes. Bakteriologisk utredning foretas etter vurdering i hvert enkelt tilfelle. Rutinemessig dyrkning av kateterspiss . Antibiotikabehandling uten påvist agens : Cloxacillin + gentamycin. Videre behandling i samråd med infeksjonsmedisiner og etter resistensbestemmelse.

Fullstendig og oversiktelig model som er intuitivt lett å finne frem: data.stolav.no