Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Erytrocytter, B

Sist oppdatert: 14.02.2022
Utgiver: Akershus universitetssykehus
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Ved anemi vurderer man antall erytrocytter samt deres størrelse og innhold av hemoglobin.

Indikasjoner 

Beregning av erytrocyttindeksene MCV, MCH og MCHC. Diagnostikk av anemi av ukjent årsak, spesielt ved mistanke om talassemi eller polycytemi.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Ingen.

 

Prøvetaking
EDTA-blod. Unngå langvarig stase. Bland røret grundig (vend 10 ganger) etter prøvetaking. Holdbart i 96 timer i romtemperatur og i kjøleskap.

Veiledende referanseområder 

Aldersgruppe × 1012/L Ref.
< 6 d: 3,7–6,5 2
6 d–1 md: 3,1–5,9 2
2–11 md: 3,1–5,5 2
1–5 år: 4,1–5,3 2
6–11 år: 4,0–5,2 2
≥ 12 år, kvinner: 3,9–5,2 1, 2
≥ 12 år, menn: 4,3–5,7 1, 2

 

Metode

Impedansemetode. Sysmex XN-10 og XN-20 Nordbyhagen og Sysmex XN-1000 Kongsvinger. Sysmex pocH-100i Ski og Sysmex XP300 LHL.

Tolkning 

Erytrocyttantallet må vurderes sammen med Hemoglobin, B og MCV/MCH/MCHC/RDW, B.

 

Høye verdier sees ved polycytemi. Talassemi har ofte et erytrocyttantall nær eller over øvre referansegrense, kombinert med en markert mikrocytose og en moderat anemi.

 

Lave verdier ses ved anemi, dog ikke ved talassemi.

 

Feilkilder

Koagel i prøven. Dårlig blandet prøve. Hemolyse in vitro. Svært små eller fragmenterte erytrocytter. Kuldeagglutininer kan gi falskt for lavt svar, og meget høye leukocytter kan gi falskt for høyt antall erytrocytter.

Analytisk og biologisk variasjon 

Referanser 

  1. Nordin G, Mårtensson A, Sworlin B et al. A multicentre study of reference intervals for haemoglobin, basic blood cell counts and erythrocyte indices in the adult population of the Nordic countries. Scand J Clin Lab Invest 2004;64:385–98
  2. Ref.omr. har vært i bruk siden før år 2000 og er basert på Hinchliffe RF. Reference values. I: Lilleyman JS, Hann IM, red. Pediatric hematology. Edinburgh: Churchill Livingstone; 1992, s.1–22.