Parenteral antibiotikabehandling
Antibiotikavalg og dosering
|
Forslag til antibiotika til parenteral bruk som sykehjem bør ha i beredskap til bruk ved alvorlige infeksjoner når innleggelse i sykehus ikke er aktuelt eller forsvarlig: |
|||
|
Indikasjon |
Middel |
Dosering |
Kommentarer |
|
Nedre luftveisinfeksjon |
|||
|
Pneumoni |
Benzylpenicillin |
1.3g x 4 iv |
Viktig at x4 dosering opprettholdes, dvs ca 6 timer mellom dosene |
|
Pneumoni med behov for dekning mot Gramnegative mikrober |
Cefotaksim Ceftriakson |
1g x 3 iv 1g x 1 iv* |
*Ceftriakson kan evt. gis intramuskulært blandet med lokalanestesi, egen prosedyre må følges |
|
Hud og bløtvevsinfeksjon |
|||
|
Erysipelas |
Benzylpenicillin |
1.3g x 4 iv |
|
|
Hud og bløtvevsinfeksjoner forårsaket av S aureus |
Kloksacilin Dikloksacillin |
1g x 4 iv 1g x 4 iv |
|
|
Urinveisinfeksjon |
|||
|
Øvre urinveisinfeksjon |
Cefuroksim Cefotaksim Ceftriakson |
750 mg x3 iv 1g x 3 iv 1g x 1 iv* |
*Ceftriakson kan evt. gis intramuskulært blandet med lokalanestesi, egen prosedyre må følges |
|
Øvre urinveisinfeksjon med ESBL-produserende Gramnegative staver som i tillegg er resistente mot ciprofloksacin og trimetoprim-sulfa
|
Ertapenem |
1g x1 iv |
*Før bruk av Ertapenem, bør infeksjonsmedisiner konfereres
|
Ciprofloksacin, metronidazol, flukonazol og fusidin er medikamenter som absorberes svært godt. Dersom pasienten kan ta tabletter og har normal mage/tarmfunksjon er det ingen tilleggsgevinst ved å gi disse midlene parenteralt.
Aminoglykosider vil sjelden være egnet til sykehjemspasienter. Høy alder gir økt risiko for både nefrotoksiske og ototoksiske bivirkninger. Behandling med aminoglykosider må monitoreres med serumkonsentrasjonsmålinger minst 2 ganger pr. uke og byr på logistiske og praktiske utfordringer i sykehjem.
Generelt
Parenteral behandling omhandler intravenøs og intramuskulær injeksjon. Standardmetoden er intravenøs behandling, men for enkelte midler kan intramuskulær injeksjon være aktuelt. Middelet blandes da som regel med lokalanestetikum for å redusere ubehag.
Legen som ordinerer parenteral antibiotikabehandling må i tillegg til korrekt indikasjon og fravær av kontraindikasjon forsikre seg om at punktene under ”Sikkerhet” er vurdert og ivaretatt. En må også ta hensyn til etiske aspekter - målet for all behandling må være at den iverksettes til pasientens beste og at fordelene oppveier ulemper og risiko. Om mulig bør pasienten, eller evt. pårørende, medvirke når det tas beslutninger om behandling.
Legen må også vurdere om det er behov for palliasjon eller annen behandling i tillegg til antibiotikabehandlingen.
Indikasjoner
- Det er ikke tilgjengelig perorale midler med effekt mot mikroben som forårsaker eller antas å forårsake infeksjonen.
- Antibiotikakonsentrasjonen som oppnås ved peroral dosering er inadekvat, parenteral behandling må gis for å oppnå tilstrekkelig antibiotikakonsentrasjon i infeksjonsfokus.
- Pasienten kan ikke ta tabletter eller mikstur.
- Videreføring av behandling som er påbegynt i sykehus.
Unødvendig bredspektret behandling bør unngås. I denne sammenheng gjelder dette først og fremst 3. generasjon cefalosporiner (cefotaksim og ceftriakson) og ertapenem.
Sikkerhet
- Opplæring. Sykepleiere som skal blande ut og administrere antibiotika må ha tilstrekkelig opplæring og være fortrolige med intravenøs behandling. Prosedyre for utblanding og infusjonstid bør utarbeides lokalt.
- Pasienten må ha adekvat intravenøs tilgang og denne må kontrolleres. Ekstravasering av enkelte midler kan gi vevsskade/nekrose.
- Legemiddelreaksjoner er ikke nødvendigvis hyppigere ved parenteral behandling, men reaksjonene kan være mer alvorlige. For eksempel er anafylaktisk sjokk med fatalt utfall kun rapportert etter parenteral administrasjon av antibiotika og ikke som følge av peroral behandling. Sykepleiere må være forberedt på å håndtere anafylaktiske reaksjoner.
- Gå til avsnitt
- Antibiotikavalg og dosering
- Generelt
- Indikasjoner
- Sikkerhet
