Elektrolyttforstyrrelser

Generelt

Elektrolyttkorreksjon bør ta hensyn til om endringene er oppstått akutt eller over lang tid, og om de er ledsaget av kliniske symptomer og/eller EKG-forandringer.  I noen tilfeller er elektrolyttforstyrrelser kombinert med syre-/baseforstyrrelser (se også Syre-/baseforstyrrelser). Elektrolyttveilederen til Diakonhjemmet kan anbefales for ytterligere informasjon. 

Hyperkalemi (> 6,0 mmol/L)

Ved elektiv kirurgi bør S-Kalium generelt være < 5,5 mmol/l.

Glukose-insulin for kaliumreduksjon kan gis som 80 IE hurtigvirkende insulin i 500 ml Glukose 200 mg/ml ("rask korreksjon", helst SVK), eller 20 IE hurtigvirkende insulin i 500 ml Glukose 50 mg/ml ("langsom korreksjon").

Rask korreksjon/konsentrert løsning: Ved tegn på kardiotoksisitet (bradykardi, AV-blokk, brede QRS-komplekser, høy T-bølge) eller s-K > 7 mmol/L: Kalsiumklorid 5-10 mmol over 5-10 minutter og/eller konsentrert glukose-/ insulininfusjon: Tilsett 80 IE hurtigvirkende insulin i 500 mL glukose 200 mg/mL.  Gi 50 mL av blandingen iv. over noen minutter (helst via SVK) og kontinuer glukose-insulininfusjon 12-25 ml/t ved bruk av samme konsentrasjon (SVK) eller fortsett som ved langsom korreksjon under.  Kontroller blodsukker og s-K etter få minutter.     

Langsom korreksjon/svak løsning ved s-K < 7 mmol/l: Svak glukose-insulininfusjon: 20 IE hurtigvirkende insulin blandet i 500 mL glukose 50 mg/mL. 50-100 mL/time. Kontr. blodsukker og s-K etter 30 min. 

Adrenerg β₂-agonist ved manglende effekt: 0,25-0,5 mg terbutalin eller salbutamol fortynnet i 10 mL NaCl og gitt iv. over 30-60 min. 

Alkaliserende behandling ved acidose: Start med 100-250 mL trometamol (Tribonat®)eller natriumhydrogenbikarbonat 500 mmol/L iv. over 15 minutter.

Bruk evt. "halvkorreksjon" av metabolsk acidose: Dose Tribonat i ml = BE x vekt x 0,3.

Hypokalemi (< 3,0 mmol/L)

Kalium < 3,0 mmol/l bør korrigeres før innledning av anestesi. Gi kaliumklorid på sprøytepumpe.  Dosering: Maks. 20 mmol/time og 2-3 mmol/kg/døgn.  Kaliumklorid kan gis ufortynnet på SVK.  Ved perifer administrasjon må det fortynnes i NaCl, Ringer-acetat eller glukose, vanligvis til maks 40 mmol/l.

Hyperkalsemi (s-Ca²⁺ > 1,5 mmol/L eller s-Ca > 2,9 mmol/L)

Husk å korrigere totalkalsium for s-albumin.  Hyperkalsemisk krise (s-Ca²⁺ > 1,75 eller s-Ca > 3,5 mmol/L) skal behandles. Preop. korreksjon: Rehydrering med 3-4 L NaCl og glukose pr. døgn kombinert med furosemid 20 – 40 mg iv. x 2 og infusjon av 400 – 600 IE kalsitonin iv. over 6 timer.  Hemodialyse ved anuri og livstruende arytmi.

Hypokalsemi (s-Ca²⁺ < 1,15 mmol/L eller s-Ca < 2,10 mmol/L)

Husk å korrigere totalkalsium for s-albumin.  Behandles kun hvis pas. har symptomer (parestesier, kramper, forlenget QT-tid).  Gi kalsiumklorid 1 mmol/mL enten ufortynnet eller fortynnet i glukose eller NaCl.  Dosering: Voksne 2-5 mmol iv., barn 0,15 mmol/kg iv., maks. 7 mmol.   Ufortynnet kalsiumklorid skal ikke gis hurtigere enn 1 mL/minutt.

Hypernatremi (> 145 mmol/L)

Skyldes som regel uttalt dehydrering.  Ved s-Na > 150 mmol/L bør elektiv kirurgi utsettes til årsaken er funnet og væskeunderskuddet korrigert.  Anbefalt behandling til voksne er 1 – 2 L Ringeracetat eller isoosmolal NaCl (154 mmol/L) over 2-4 timer, deretter glukose 50 mg/mL.  For rask korreksjon kan gi hjerneødem.  Fullstendig korreksjon bør skje over ca. 48 timer, eller slik at s-Na ikke reduseres med mer enn 0,5 mmol/L/time (10 mmol/L/døgn).  Er årsaken til vanntapet sentralt betinget diabetes insipidus, er behandlingen desmopressin 2-4 µg iv. 

Hyponatremi (s-Na < 130 mmol/L)

Vanlige årsaker: Overvæsking med hypoosmolale væsker, hjerte- og nyresvikt, SIADH eller saltunderskudd.  Før elektive inngrep bør s-Na være > 130 mmol/L.  For rask korreksjon kan gi permanente nevrologiske skader og bør derfor skje over ca. 48 timer eller slik at s-Na ikke økes med mer enn 0,5 mmol/L/time (10 mmol/L/døgn).  Gi 50-100 ml isoton NaCl/time, ev. langsommere ved ekstrem hyponatremi (s-Na < 110 mmol/L).  Akutt, symptomatisk s-Na < 120 mmol/L delkorrigeres med 250 mL NaCl 500 mmol/l (29 g/L) gitt over ca. 2 timer.  Ved intakt nyrefunksjon kan man ev. gi furosemid.  Hyppig monitorering, ved for rask korreksjon gis Glukose 50 mg/ml. SIADH behandles med væskerestriksjon.

Hypomagnesemi (s-Mg < 0,7 mmol/L)

Hypomagnesemi er ofte assosiert med hypokalsemi og hypokalemi, og kan gi både kardiale og nevrologiske symptomer.  Akuttbehandling ved kramper eller arytmi hos voksne er magnesiumsulfat 10 mmol iv. gitt over 3 minutter, evt. gjentatt etter 5-10 minutter.