Tørste er en subjektiv følelse av å ville innta væske. Om lag 50 % oppgir tørste som plage ved innleggelse palliativ enhet og ca. 1/5 oppgir dette som svært plagsomt (NRS > 7).

• Dehydrering
• Hyperosmolaritet
• Stomatitt
• Munnpusting (munntørrhet)

Tørste inngår ikke i standard kartleggingsinstrumenter. Det må derfor spørres spesifikt og må avgrenses mot munntørrhet.

• Godt munnstell (se «Nyttige lenker» under munntørrhet) og hyppig fukting av munn og lepper.
• Mynteisbiter laget av 20 % myntesirup og 80 % vann har kanskje større effekt enn isbiter og munnstell.
• Væskebehandling: Det er ikke dokumentert at væsketilførsel lindrer tørste.
• Forsøk på rehydrering er sjelden basert på tørste i seg selv, men brukes ved behov for å forsøksvis redusere opioid toksisitet, sedasjon eller bedre nyrefunksjon.
• Væskebehandling kan gi økte; ødemer, ascites/utsiving av væske og sekresjoner, samt behov for blærekateter.
• Hvis man forsøker parenteral væskebehandling i sluttfasen anbefales 500 ml pr 8–12 timer med vurdering av effekt og bivirkninger.